Studentsamskipnaden er ført bak lyset

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det er flott at Studentsamskipnaden og UIT tar grep og bygger studentboliger i Tromsø av svært mange årsaker. Plasseringen er ideell mellom campus og sentrum og utsikten fenomenal. Jeg vet dette godt, da byggene har tatt over min barndoms lekeskog. Jeg kan imidlertid ikke la usannheter og direkte løgn forbigå uten å kommentere disse.

Trevirke fra Ukraina, limt sammen i Østerrike og fraktet på trailer til Tromsø er ikke mer miljøvennlig enn lokale tilvirkede byggematerialer – uansett bygg.

I 2019 publiserte Norsk Senter for Bærekrafts forskning (NORSUS) landets første gjennomgående studie på klimagassutslipp ved bruk av ulike byggematerialer over et bygges livsløp. Studien tok for seg 4, 8 og 16 etasjers bygg ført opp i limtre/massivtre eller betongelementer. Studien viste at betongelement konstruksjonen er mer klimaeffektiv, og at forskjellen blir større med økende byggehøyde. Studien indikerer at utslippene for studentblokkene kan være opp mot 20% høyere med massivtre enn for tilsvarende bygg i betongelementer, dersom det ble bygget i Trondheim. Trondheim ligger 1100 km fra Tromsø, med returtransport må altså vogntogene kjøre 2200 km lengre. Forskningsprosjektet, og det faktum at man transporterer tre-elementene 3500 km fra fabrikker langt fra Tromsø, gjør de nye studentblokkene på Dramsveien til miljøverstinger – ikke miljøbygg. For meg er det et grunnpremiss at man opptrer redelig i media og debatt, dette gjelder vel spesielt for de som vil profilere seg som miljøansvarlige.

Nå er riktignok ikke «miljøbygg» en definert standard, men livsløpsanalyse (LCA) er en standard, og beregnes etter regler som gjør det umulig å manipulere bort klimagassutslippene fra lange transporter. Etter det jeg vet er det ikke gjennomført livsløpsanalyse for studentboligene

Trematerialer binder karbon, men det gjør de også når de står i skogen. Rundt 80 prosent av karbonet på land er lagret i jord. I Norge er det skog, fjell og myr som har de største lagrene av karbon. Forskning viser at voksende og gammel skog tar opp mer karbon enn om man huger skogen og bruker litt av det til å føre opp bygg. Når treet hugges, bearbeides, limes og pakkes inn i plast er det store klimagassutslipp.

Her må man skille mellom snørr og bart, det er uetisk å manipulere markedet til å tro at det nærmest er et negativt utslipp fra tre-byggeriet. Betongelement er «lego-klosser» som settes sammen på byggeplass. I tillegg produseres de etter et prinsipp om lavest mulig råvarebruk (stein, stål og sement). Element NOR har blant landets laveste klimagassutslipp i produksjonen og ligger i tillegg veldig nær Tromsø. Produksjon av betongelementer i en fabrikk, gir miljømessige gevinster, kontra for eksempel materialkrevende plasstøping, stål og langreist massivtre.

Det fremheves at boring skaper støy. Ja, det gjør det, men dette foregår i byggefasen. Likeledes påpeker entreprenøren at denne byggemetoden stiller store krav til rådgiverne og prosjekteringen. Ja, hadde Element NOR fått like lang tid til denne fasen, så kunne alle gjennomføringer og hull også vært gjennomført i fabrikk. Indirekte påpekes ytterligere en svakhet med limtre. Limtre tar ikke opp vibrasjoner og lyd like bra som betong. Dette har man tilpasset med å redusere lydkravene for Studentboliger. Denne byggemetoden ville altså ikke vært tillatt for boligbygg, som ønsker å ha normal livskvalitet i sin bolig.

Man har altså valgt å hente trevirket i Østerrike, istedenfor midt i Sverige, mest sannsynlig på grunn av pris. Hadde man valgt massivtre fra Sverige eller fra nærmeste norske massivtre produsent ville klimagassutslippene bli betydelige men bedre enn nå. At miljøet er taperen i dette prosjektet nevnes ikke med et eneste ord.

Hadde ikke regionale byggevareprodusenter blitt utestengt fra å tilby sine klimaeffektive løsninger til prosjektet, ville det gått fortere, vært billigere og gitt reduserte klimagassutslipp. Det ville vært bedre for miljøet og for Studentsamskipnaden som skal drifte og vedlikeholde byggene de neste 50 - 70 år. Om konkurransen hadde vært åpen og kunnskapsbasert, og man ikke lot seg påvirke av markedsføring fra Tredriverne, Trefokus og andre som arbeider for å selge mest mulig massivtre som ikke bidrar til næringsutvikling og utslippsreduksjon i Nord-Norge, hadde Studentsamskipnaden fått sjansen til å bygge et «miljøbygg»

Element NOR ligger en times kjøretur sør for byggeplassen og henter sine byggematerialer rett utenfor døra i Balsfjord. Sand og stein tilvirkes lokalt og gir verdiskapning og arbeidsplasser i landsdelen. At en offentlig byggherre ikke vekter miljøavtrykk og ikke handler lokalt og kortreist, er bare trist. Når de deretter kaller det miljøbygg – er det mer enn hva jeg kan la stå uimotsagt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags