SV og Rødt gjør det skarpt på meningsmålingene i nord for tiden. Partienes medlemmer i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget er også sterkt til stede med individuelle og fellesmerknader i komitéens innstilling til Solberg-regjeringens Stortingsmelding om «Samisk språk, kultur og samfunnsliv».

Innstillingen ble levert 15. februar. Stortingsmeldingens undertittel er «Næringsgrunnlag for levende samiske samfunn». De to partiers representanter i komitéen tar stor plass i innstillingen. Når deres merknader etter hvert blir kjent og offentlig debattert, så spørs det om velgerne i fremtiden vil gi de to partiene tilsvarende plass i folkevalgte organer i nord.

I fellesmerknader poengterer de to partiers medlemmer at økt fokus på blant annet «samisk naturforvaltning vil skape økt forståelse for urbefolkningers levesett». De uttrykker samtidig også «støtte til at næringsfremmende midler målrettet blir rettet inn mot næringsutvikling i urfolkområder. (..) disse midlene må innrettes på en slik måte at det ikke gjøres tildelinger til etableringer som kommer i konflikt med etablert kulturutøvelse og næringsgrunnlaget i samiske områder».

Og fremmer så følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at tildelinger av næringsmidler i urfolkområder skjer på en slik måte at tildelingene ikke kommer i konflikt med retten til kulturutøvelse.»

Dette mener SVs og Rødts medlemmer i komitéen er oppskriften på den distriktspolitikken som må føres «for å støtte opp om levende samiske lokalsamfunn». Men hva med den øvrige delen av lokalsamfunnet som "samisk samfunn(?)» er en integrert del av?

SV og Rødt har svaret: «For å kunne lykkes med dette er autonomi for Sametinget og øvrig samisk miljø viktig, og det krever statlige overføringer som sikrer handlingsrommet».

Dermed holder disse politikerne nordisk-russisk Sameråds deklarasjoner og Norske Samers Riksforbunds (NSR) politiske plattform frem, som viktige premisser for samfunnsutviklingen nord for Dovre. Nærings-/yrkesforbud samt utgifter til utgifts ervervelse for samfunnet, må altså til, for å sikre handlingsrommet.

Partienes komitémedlemmer uttrykker i innstillingen «en felles bekymring med Sametinget i viktigheten av at man utviser respekt for urfolksrettigheter og næringsgrunnlag i områder hvor rein ferdes. Reindrift er en vernet form for kulturutøvelse og et kritisk viktig næringsgrunnlag i samiske områder». Men også en bremsekloss for utvikling av næring, og av infrastruktur som forutsetning for næringsutvikling, vil mange hevde.

En økologisk og økonomisk bærekraftig reindrift vil være en verdifull del av næringsgrunnlaget i lokalsamfunn. Totalregnskapet for reindriften i Norge for 2020 ble lagt frem i forrige uke. Regnskapsresultatet kan og bør, leses som en marsjordre til landets myndigheter og reineierne for å reorganisere reindriftsvirksomheten slik at den blir lønnsom for eierne og samfunnet.

Det fremgår av innstillingen at Rødt vil «styrke Sametingets rolle». Det skal skje gjennom økte bevilgninger. Rødts medlem «vil på det sterkeste understreke betydningen av Sametinget som forvalter av samisk selvbestemmelse og som suverent organ, og at utstrakt øremerking av midler undergraver denne suvereniteten».

Rødt går altså lengere enn Solberg-Høyre som for en tid tilbake programfestet at «Høyre vil mot 2030 bidra til å videreutvikle Sametingets virksomhet». (Siste bidrag kom i juni i 2021 da regjeringen fikk flertall for forslag om plikt for kommuner og fylkeskommuner til å konsultere/forhandle med «samiske interesser» og Sametinget).

Komitéens medlemmer fra Høyre, SV, Rødt og Venstre har funnet hverandre i en fellesmerknad hvor de «påpeker at et variert næringsliv med et vidt spekter av yrkesvalg vil kunne bidra til at flere unge flytter tilbake til sine samiske hjemkommuner etter endt utdanning». Og går så sammen om følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lage en plan for å videreutvikle desentraliserte utdanninger innenfor ulike fag og samfunnsområder i de ulike samiske områdene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Sápmi og Norge» trenger nu en «samisk tilflyttingsplan» som vil bøte på «fraflyttingen fra distriktene». Tilflyttingsplanen vil sikre «den samiske framtida» og at «det bor folk i Sápmi», argumenterte Silje Karine Muotka (NSR) da hun publiserte «samisk tilflyttingsplan» før sametingsvalget i 2021. NSR synes å ha fått napp hos talspersoner i nevnte fire partier. Det er greit å ha med seg når sametingspresidenten utover våren besøker kommuner i nord som hun mener bør bli mer samisk, om innbyggere her skal få pengestøtte fra Sametinget til prosjekter.

I fellesmerknader fra medlemmene til Ap og Sp, vises det til «regjeringens samlede politikk på en rekke områder vil være sentral for å ivareta samisk kultur i årene fremover». En ny retning i distriktspolitikken, med styrking av virkemiddelapparatet, bygdevekstavtaler og krav om at distriktspolitiske hensyn skal være gjennomgående i offentlig forvaltning: «Regjeringen er tydelige på at de vil utvikle reindrifta med et tredelt mål om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft, samt å tilrettelegge for økt verdiskaping i reindriftsnæringa».

Men det vekker undring at det aller viktigste politiske grepet for å utvikle og etablere en forstandig politikk i «samiske samfunn» ikke er nevnt av komitémedlemmene til Ap og Sp. Jeg tenker her på erklæringen i Hurdal-plattformen om at Støre-regjeringen skal: «Sikre at offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet praktiseres i alle offentligheter».

Å oppheve bestemmelsen i offentlighetsloven §19 om unntak for dokument som blir utvekslet under konsultasjoner med Sametinget og «samiske interesser», er et grunnleggende første skritt til å sikre utvikling, vekst og bolyst også i «samiske samfunn».