Da nasjonal helse- og sykehusplan ble vedtatt for ett år siden, sto den akuttkirurgiske beredskapen for småsykehusene sentralt. Helseminister Bent Høie (H) hadde opprinnelig gått inn for at sykehus måtte ha et pasientgrunnlag på 60.000-80.000 for å få beholde akuttkirurger på døgnvakt.

Men da Stortinget modererte planen betydelig. I et forlik mellom Høyre, Frp og Venstre ble det bestemt at man må ta hensyn til værforhold og avstander. Arbeiderpartiets helsepolitiker Torgeir Micaelsen mener det ble satt en minstestandard, og at akuttberedskapen i realiteten ble fredet.

– Vilkårlig og uforutsigbart

Ved flere småsykehus har det likevel vært en prosess for å redusere tilbudet. Micaelsen mener helseministeren har vært altfor slapp i å følge opp helseforetakene for å sørge for at beredskapen skal bestå.

– Prosessene er preget av vilkårlighet og uforutsigbarhet. Og ikke én gang har jeg hørt noe fra Bent Høie om å sørge for at helseforetakene følger opp Stortingets vilje, sier Micaelsen til NTB.

Nylig bestemte Helse vest at akuttkirurgisk beredskap ved sykehuset i Odda skal legges ned. Denne uken ble tilbudet reddet ved Gravdal i Lofoten, mens det ble gjort innskrenkninger i Narvik.

I Volda er det besluttet at akuttkirurgisk beredskap skal videreføres til 2021, mens det har vært en prosess for å legge ned ved sykehuset i Flekkefjord. Her bestemte Helse sørøst at forslaget må bearbeides, og man må komme tilbake til saken om ett års tid.

Micaelsen er opptatt av at Stortinget ikke skal styre enkeltsykehus, men advarer mot prosessene som foregår. Han varsler et forslag om at utviklingen må stilles i bero hvis Høie ikke nå gir helseregionene tydelig beskjed om hva Stortinget ville.

LES OGSÅ: Arthur vil legge ned sykehuset i Narvik. Nå får han jobben med å berge det

– Ga fra seg makten

KrF valgte å stå utenfor forliket med samarbeidspartnerne. Det som nå har skjedd, var akkurat som fryktet, sier helsepolitisk talskvinne Olaug Bollestad.

– Vedtaket var så utydelig at man ga fra seg all makt til styrene i de regionale helseforetakene. Jeg mener vi må kunne stille krav om hva slags tilbud disse sykehusene skal ha. Det betyr ikke at man går inn og detaljstyrer, sier hun.

I vedtaket gikk det fram at flere mindre sykehus i stedet for akuttkirurgi skulle ha krav om såkalt kirurgisk vurdering og stabilisering av pasienter. Samtidig satte Stortinget som krav at man skulle bygge på beredskapen sykehuset allerede hadde – for eksempel dagkirurgi og fødetilbud.

Bollestad mener det skaper paradoksale situasjoner ved at kirurger kan behandle pasienter som kommer med akutte skader før dagvakten er slutt klokken 15, men at pasienten med samme skade ville blitt sendt videre til et traumesykehus utenfor kontortid.

Hun mener usikkerheten bidrar til å svekke rekruttering, og at nedleggelse av akuttmedisinsk tilbud blir en selvoppfyllende profeti.

– Selv om situasjonen i dag er avklart i for eksempel Volda og Flekkefjord, er det ikke avklart på sikt, sier hun.

 

Møter helsetoppene mandag

Venstre, som var med på forliket, mener derimot at oppfølgingen går som planlagt og at kritikken er feilslått.

Bent Høie møter ledelsen i de fire regionale helseforetakene mandag for å snakke om sykehusenes akuttfunksjoner. Han mener opposisjonen enten ikke følger med eller bidrar til å skape unødvendig frykt i befolkningen.

– Sykehusplanen er blitt videreformidlet og forstått av helseregionene. De har vært i en prosess med å avklare akuttstrukturen, og det er nå gjort. På foretaksmøtet vil det bli klart hvordan strukturen vil se ut i fremtiden, sier Høie, som mener det nå blir slutt på usikkerhet og at «nedleggingsspøkelse» som han mener mange mindre sykehus har hatt hengende over seg, vil forsvinne.

LES OGSÅ: Styrelederen i Helse Nord: Sier mye blir som før