Gå til sidens hovedinnhold

Takk for friheten

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I dag er det 76 år siden freden kom tilbake til Norge, etter fem lange og tunge år med krig og okkupasjon. I dag hedrer vi norske veteraner fra andre verdenskrig og soldater i utenlandstjeneste fram til i dag. Vi hedrer de som gjør en innsats hver dag for å trygge vårt demokrati og vår frihet.

Det er ikke en selvfølge at vi er et fritt land og vi må ikke glemme den dyrebare friheten som våre forfedre kjempet så hardt for under andre verdenskrig. De som kjempet for vår frihet når landet var okkupert av tyskerne. Mange helter som med bragd, kjempet for sitt fedreland, ofret liv og helse.

I denne perioden med pandemi, har vi fått kjent på følelsen av en begrensing i samfunnet, det å måtte holde seg hjemme, ikke reise noen plass, ha begrenset med besøk, ikke feire store dager og ikke få feire nasjonaldagen med barnetog.

Landet vårt er fult av helter, store og små og hverdagshelter som min bestefar og bestemor.

Under krigen lurte han far seg ned til naustet hver kveld for å få med seg nyhetssendingen på radioen som han hadde gjømt der, og ho mor stakk brød til russefangene, mens de hadde tyske soldater boende hos seg og var selv i fare. Dette var ikke noe unikt, dette var helt vanlig blant bygdefolket og mange nordmenn ellers i hele landet.

Det å få være lita jente og sitte rundt kjøkkenbordet sammen med dem og høre på gamle historier fra krigen har fulgt meg hele livet. Det har lært meg å sette pris på friheten, og vise respekt for våre forfedre som kjempet så hardt for den.

Mor laget alltid noe godt å spise og far satt ved bordenden og stelte med pipa si. Den atmosfæren, stemninga og lukta av røyk og god mat, kan jeg kjenne når jeg lukker øynene. Et strevsomt liv hadde de nok med mye jobb på gården, han far fisket litt og jobbet i smia. Ho mor hadde fjøsstell, husstell og med fem unger kan jeg tenke meg at det var nok å ta tak i. Det jeg husker veldig godt fra timene rundt kjøkkenbordet, er akkurat de historiene de fortalte fra krigen. Om brødre som seilte ute under krigen og broren som kjempet på Gratangsfjellet, og om redselen de hadde for ikke å få treffe dem igjen. Om fattigdom, angst, lite mat og hvor viktig det var å hjelpe hverandre. De fortalte om kjærligheten til gården sin, familien, slekt, naboer og stoltheten til landet sitt.

Jeg var heldig som fikk oppleve å høre på disse historiene og det er viktig at disse historiene blir fortalt til neste generasjon. At vi husker på at friheten vår ikke er en selvfølge.

La oss i dag hylle alle helter som forsvarte sitt land, og la oss hylle de Norske krigsseilerne som seilet ute under krigen, 30 000 av dem kom tilbake, 4000 ofret sitt liv der ute på havet.

Vi lever i ett fritt land hvor vi har frie valg, talefrihet og likestilling. Dette er ting vi må sette pris på og være stolte av, for alle har ikke disse privilegiene. Mange mennesker rundt om i verden lever i frykt for krig, overgrep, sult og mangel på de mest grunnleggende tingene her i livet. Alle har ikke en hverdag hvor de har mulighet til å gå på skole eller få den maten de trenger for å overleve.

Det har vi i Norge og det kan vi takke de som kjempet for vårt land for. Vi skal ikke glemme.

Takk for innsatsen!

Kommentarer til denne saken