På mandag skal jeg i et ekstraordinært kommunestyre. Saken har fått overskriften “Narvik i det grønne skiftet- industrialisering” Mer vil jeg ikke få vite før dørene lukkes bak meg i møtet. Da skal jeg signere en konfidensialitetsavtale som forplikter meg til å ikke snakke med noen om hva som ble sagt eller besluttet på møtet. Derfor skriver jeg dette nå, fordi jeg har behov for å fortelle hvordan jeg opplever denne prosessen.

Jeg sitter i hovedutvalget for plan og utvikling og i kommunestyret. Når jeg forbereder meg i sakene som skal behandles er jeg prisgitt informasjon. Jeg får informasjon gjennom administrasjonens saksbehandling, marknader sendt inn av berørte innbyggere og jeg står fritt til å kontakte alle jeg finner relevant for å kunne sette meg inn i lover, regler og meninger. Så presenterer jeg dette til SV-gruppa, hvor vi sammen fatter en beslutning som er utgangspunktet for videre diskusjon i hovedutvalg og til slutt i kommunestyret. Jeg tar min oppgave som folkevalgt alvorlig og bruker mye tid på denne informasjonsinnhentingen.

Fremover og andre har stilt spørsmål om det er saken om industrietablering på Ballangsleira som skal diskuteres i det lukkede møtet. Jeg vil også tippe at det er det. Det er i så fall en stor og viktig beslutning som det hviler et enormt ansvar i å skulle ta. Vi snakker om en næringseiendom som er mye større enn LKAB. En slik satsning vet man ikke helt resultatet av før man tar den, man må satse på et kort. Håpet er at den bærer frukter og lønner kommunen med både arbeidsplasser, innbyggere og skatteinntekter. Det er fellesskapets ressurser det handler om. Vi har erfaringer med både Terra og tidligere salg av samme område som viser at ikke alle kort er riktig å gå “all in” med. Hvor fellesskapets ressurser ender opp med å bli sløst bort og ende i lommene på børsmeglere i utlandet.

Jeg har flere tanker. For det første kjennes det utrygt å skulle late som man er kvalifisert til å gjøre så stor business i møte med topp-eliten av et internasjonalt næringsliv. Når sannheten er at ingen i kommunestyret, og kanskje ikke i administrasjonen heller har i nærheten av kompetansen som disse aktørene besitter. Jeg vil ikke ha anledning til å rådføre seg med noen som kan. Som folkevalgt blir jeg satt alene i et lukket møte med en overbevisende selger som ønsker at denne avtalen skal gå gjennom, uten ytre påvirkning.

Det andre jeg stusser på er tidspunkt for kommunestyret. Et ekstraordinært kommunestyre som skal starte kl 18.00 og som ligger an til å ta mye tid framstår uklokt når avgjørelsen er en av våre aller aller største. For etter mine erfaringer vil dette ta lang tid, ikke minst til å lese papirer og få orienteringer og forhåpentligvis grundige politiske diskusjoner. Kanskje det er fra slike situasjoner begrepet i “tolvte time” oppstår?

Et tredje moment jeg reagerer på er at dette skal foregå så forferdelig fort. Jeg har ingen tro på at de kjempestore aktørene i kraft og industri bestemmer seg for etableringer i denne størrelsesordenen uten grundige vurderinger og prosesser. Hvorfor skal ikke vi i kommunen gjennomføre en åpen og grundig prosess?

Jeg håper bare at de ikke samtidig sitter og vurderer Narvik kommune som de godfjottene vi viste oss å være de forrige gangene vi ble lovet gull og grønne skoger uten å ha gjort vår del av jobben godt nok.

Å markedsføre noe som “siste sjanse” er en så velkjent teknikk at vi alle burde avsløre den. Selv om den setter igang (for)hastningsprosesser i hjernen hos oss alle sammen. Å tenke rasjonelt og veloverveid har ofte vist seg å være lurere.

For å gjøre gode forretninger må man kjenne sine verdier. I denne situasjonen virker det som at kjøper vet hva vi har, og er villig til å skaffe seg dette. Vi har fått vite at flere store aktører ser at vi i Narvik har verdier å bringe til torgs. At vi er attraktive i fremtidens marked. Det virker som at Narvik kommune ikke stoler på at verdien er attraktiv, også for flere. Jeg er skeptisk til at vi lukker prosessen og markedet. Ville vi ikke vært tjent med å undersøke det markedet? Og med å operere som offentlige eiere/selgere som stilte krav til en kjøper om hvordan deres aktivitet skulle påvirke lokalsamfunnet, området og regionen? I dag fremstår vi som blendet av “storkarene” at vi er villige til å sette spilleregler i offentlig forvaltning, transparens og medvirkning i baksetet. Det er disse prinsippene som styrer fellesskapets interesser og verdier. Jeg ønsker at de også gjelder i denne saken.

Jeg skriver ikke dette for å være konspiratorisk eller skape kaos men jeg har behov for å offentlig annonsere hva en slik prosess gjør meg meg som folkevalgt. Jeg skal stille i kommunestyret på mandag kl 18.00. Jeg skal lese, lytte, vurdere for og imot. Føler meg ikke kompetent i denne saken, jeg skulle ønske jeg kunne innhente informasjon fra innbyggere som er det. At saken kunne få en åpen debatt. Jeg håper jeg satser på riktig kort om jeg går “all inn” og jeg håper magefølelsen er tydelig om jeg burde kaste kortene. Men jeg setter ikke pris på prosessen og mener jeg som folkevalgt blir satt i en urimelig situasjon.