Taraldsvikjordets framtidige skjebne

Olav Sigurd Alstad

Olav Sigurd Alstad

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Narvikgården AS har fremmet privat detaljregulering av Taraldsvikjordet. Av reguleringsforslaget framgår det at hensikten med planforslaget er å utvikle dagligvarehandel med tilhørende parkeringsplass, varemottak og avkjørsler. Formålet er utvikling av forretning, parkering, grøntområde og tursti.

Narvikgården forsikrer om at dette er i samsvar med kommuneplanen. Kommuneplanen er kommunens overordna plan for bruk av areal. Under kommuneplanen skal det også utarbeide områdeplaner. Om Narvikgårdens reguleringsforslag er i samsvar med en slik områdeplan, framgår ikke av kunngjøringen i Fremover.

En reguleringsplan er et svært viktig og nødvendig dokument. Det skal sikre at tiltakshaver offentlig har tilkjennegitt sin hensikt ved bruk av areal. En vedtatt reguleringsplan sikrer tiltakshaver mot eventuelle fremtidige klager. Like viktig er imidlertid at en reguleringsplan også skal sikre at berørte tredjepart har rett til å komme med innsigelser til reguleringsplanen. Kommunale myndigheter skal i slike saker legge stor vekt på slike innsigelser.

Det er her særdeles viktig at utbyggers hensikt og eventuelle innsigelse vurderes nøye opp mot hverandre. Uten en slik balansert vurdering, risikerer en fremtidige konflikter.

Hvem er tredjepart?

Hvem er så tredje part i denne reguleringssaken? Det er selvsagt de nærmeste naboer, velforeninger, trafikale myndigheter og andre som kan ha spesielle interesser i området. I denne spesielle saken drister jeg meg til å hevde at byens befolkning også er en viktig tredjepart.

Hvilke vektige innsigelser foreligger så i denne sak? At vi har nok dagligvarebutikker i Narvik, er ikke et holdbart argument for å hindre en slik utbygging. Fri konkurranse på dette området en viktig del av vårt demokrati. Det som imidlertid kan være overordna dette prinsippet er en byutvikling som fremmer trivsel og bolyst – og som ivaretar naboer som ved utbygging av området, ikke var forespeilet denne utviklingen.

Hva taler mot utbygging

Narvikgården AS er et 100 prosent kommunalt eid aksjeselskap. Selskapet ble dannet for å ivareta eiendommer kommunen kjøpte da NSB trakk seg ut av Narvik. Dette medfører at selskapet er en viktig del av fremtidig byutvikling. Grundig og langsiktig planlegging må derfor veies grundig opp mot kjappe og kortsiktige gevinster.

Befolkningsutviklingen i Narvik er langt fra slik vi ønsker. Derfor er det viktig å utvikle kommunen slik at vi tiltrekker oss unge mennesker som ønsker å skape sin fremtid her. Å ivareta grønne lunger er viktig del i en slik utvikling. Behovet for å ivareta og bygge ut grøntområder burde så avgjort være i Narvikgårdens interesse.

På bakgrunn av dette, burde selskapet innlede et samarbeid med Taraldsvik vel for å utvikle perlen Elvedalen og Taraldsvikjordet til en bypark av dimensjoner. Bare fantasien setter begrensninger for et slikt prosjekt. Dagligvarehandel på dette området har ikke akkurat vært et folkekrav fra beboerne i Taraldsvik.

Jeg tillater meg å tro at flertallet av byens befolkning ikke akkurat er overbegeistret for reguleringsplanens formål.

Trafikale forhold

Nærmeste nabo til en fremtidig forretning er E-6. Det er knapt en veistrekning i Norge som har en slik tungtrafikk som nettopp dette veistykket. Selv dagens trafikk i krysset E-6/Hamsunsvei, er uoversiktlig og bekymringsfull. Jeg tør ikke tenke på hva inn og utkjøring fra en dagligvarebutikk vil medføre. Nedkjøringen til Teknologibyen er fortsatt problematisk. Veiforbindelsen til kirkegården og Fredskapellet skaper daglig farlige trafikksituasjoner. E-6 er også fremtidig vei til kommunens nye sykehus. Ny brannstasjon skal etableres i Teknologibyen. Statlige og kommunale veimyndigheter bør ha vektige argumenter for at ikke trafikkbelastningen skal bli enda større. Liv og helse er derfor også argumenter i framtidige planer.

Jeg har tiltro til at politikerne i Narvik ser at denne reguleringsplanen ikke er i pakt med en ønsket byutvikling. Den har liten og ingen støtte i byens befolkning. Politikernes perspektiv i denne saken bør være å utvikle et bysamfunn hvor trivsel og bolyst veier tyngre enn kortsiktige økonomiske gevinster ved salg av kommunal eiendom.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags