I Fremovers «Ukeslutt», fredag, 4.09. gir redaktøren uttrykk for sitt syn på en eventuell Kiwibutikk på det mye omtalte Taraldsvikjordet. Redaktøren gir sin varme og fulle støtte til dette etter hvert omdiskuterte prosjektet. Narviks eneste avis og avisas redaktør er selvsagt i sin fulle rett til å velge et slikt standpunkt.

Men når man velger side i en så ømtålig sak, forventes det solid argumentasjon. Jeg går ut fra at avisens stillingstagende er ment å omvende byens villfarne motstandere, og ikke minst rådville politikere. Med handa på hjerte, redaktør, dette var en syltynn argumentasjon.

Hovedargumentet synes å være at Narvik ikke kan si nei til nye arbeidsplasser. Innen samfunnsvitenskapen er det slik at et lokalsamfunn vokser ved tilførsel av produksjonsarbeidsplasser (produksjon bl.a. innen industri, transport, forsking, offentlig virksomhet). Slike etableringer gir ringvirkninger i lokalsamfunnet fordi også tjenesteytende næringer vil vokse. En slik utvikling gir rom for bl.a. flere frisører, rørleggere, elektrikere og også grunnlag for vekst i varehandel. Men etablering av tjenesteytende næringer gir i seg selv ingen vekst i lokalsamfunnet. Befolkningen i Narvik står på stedet hvil. I all enkelthet betyr dette at den konstante sum av penger som brukes til varehandel skal fordeles på flere. I sum betyr det selvsagt at noen vil tape, og etablerte arbeidsplasser går tapt.

Redaktøren forsøker også å redusere dette til en lokal konflikt i Taraldsvik. Jeg beveger meg på noe utrygg grunn, men jeg tør likevel hevde at denne etableringen ikke har noen støtte i flertallet av byens befolkning. Ikke fordi det hersker en antipati mot Norgesgruppen, men rett og slett fordi en ikke ønsker at en av byens få gjenværende lunger skal gå tapt i utbygginger som overhode ikke er framtidsrettet. For Taraldsvik Vel er dette ingen lokal park. De ønsker hele byens befolkning velkommen.

Jeg lar meg også forbause overfor den litt servile holdning redaktøren viser overfor ledelsen i Norgesgruppen. Løfter om en skånsom utbygging og bidrag til Elvedalens utvikling kjøpes rått. Vedtas reguleringsplanen, er tomta båndlagt. Muligheten til å utvikle et enda mer spennende parkområde vil for alltid være borte. Redaktøren bekymrer seg også hvordan framtidige etablerere i Narvik vil reagere på en slik behandling av Norgesgruppen. Jeg tror dette er en helt unødvendig bekymring. Både politikere og byens befolkning vil selvsagt si ja til etablering av framtidsrettede arbeidsplasser.

For å fjerne all misforståelse – om noen ønsker å etablere forretninger i Narvik, er de selvsagt velkommen. De er i sin fulle demokratiske rett til å gjøre det. Men et bysamfunn må faktisk ha flere tanker i hodet samtidig. Et av de aller viktigste for vår kommune, er hvordan vi vil at byen skal se ut. Da blir arealdisponering særdeles viktig. Friområder, grøntarealer og parker bidrar i sterk grad til trivsel i bysamfunnet. Og trivsel i et bysamfunn, er faktisk noe unge mennesker i etableringsfasen etterspør. Derfor redaktør, savner jeg en mere dyptpløyende og grundig argumentasjon for hvordan vi i framtida vil at byen vår skal se ut.

Redaktøren unngår behendig å belyse andre viktige sider ved en eventuell etablering av dagligvarehandel. I enhver reguleringsplan er de trafikale forhold særdeles viktig. Om noen år skal en av byens mest trafikkerte rundkjøringer etableres i krysset E6/Hamsunsvei. Denne rundkjøringen vil ligge tett opp til en eventuell butikk. Det nærliggende parkeringsområdet vil ikke akkurat skape en mere oversiktlig trafikkutvikling.

Meg bekjent har Narvik kommune planer om videre utvikling av området rundt Taraldsvikelva. Et samarbeid mellom kommunen, Narvikgården AS og Taraldsvik Vel kan gi et spennende og fantastisk flott område for byens befolkning. Det er faktisk en del av byens innbygger som ikke er i stand til å benytte Narvikfjellenes uante turmuligheter.