Gå til sidens hovedinnhold

Taushet som strategi kan gjøre en vanskelig kamp vanskeligere

Skal vi holde koronaviruset på avstand i Narvik, må vi ha mer åpenhet enn dette.

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Å si minst mulig bidrar til å spre frykt. Dessverre har Narvik kommune valgt taushet som sin strategi når viruset spres blant innbyggerne.

Narvik kommunes pressekonferanse om koronasituasjonen torsdag ble en skuffende – og urovekkende affære.

Skuffende fordi vi har en smittevernlege som i pressekonferansen nærmest fremsto som mer opptatt av å hindre stigmatisering enn å forebygge spredning av koronaviruset.

Urovekkende fordi ingen aner om de kan ha blitt smittet på sin butikkrunde.

Pressekonferansen ga flere spørsmål enn svar.

Kommunen kalte inn til pressekonferansen fordi én person i Narvik var bekreftet smittet av korona. Vedkommende hadde vært på et møte på «et sted i Nord-Norge». Fredag 30. oktober var vedkommende innom «en håndfull» butikker i Narvik. I tillegg hadde vedkommende én-til-én-kontakt med en person i det smittevernlege Thomas Hultstedt kaller en «innretning».

Les også

Uavklart koronasituasjon i Narvik: – Potensielt over 20 smittede

LES OGSÅ:

Smittevernlegen unnlot å si noe om hvilke butikker vedkommende har vært innom. Han begrunner det med hensynet til personvernet – og faren for hets og stigmatisering:

«Vi lever i et samfunn hvor personer, folkegrupper og bedrifter blir stigmatisert. Vi kan ikke ha en situasjon hvor folk går løs på bedrifter eller folkegrupper», sier Hultstedt.

Dette er ikke smittevernlegens jobb. Hultstedt kan ikke bruke frykt for hets og stigmatisering som begrunnelse for ikke å si hvilke butikker en smittet person har vært innom. Nettopp fordi jobben hans er å begrense smittespredningen, skal han fortelle hvor vedkommende har vært. Bare slik kan han – som ansvarlig for å begrense smitte – skaffe seg kontroll. Nå har ikke kommunen kontroll. Det ble tydelig fordi Hultstedt senere samme kveld sa dette til Fremover:

«Vi anser det som lav risiko for at noen ha blitt smittet i butikken fredag, men man vet jo aldri».

Man vet aldri.

Og hvis man aldri kan vite, må kommunen være åpen om hvilke butikker den smittede har vært i, slik at de som var der fredag kan teste seg, være oppmerksomme på symptomer og holde seg unna folk. For sikkerhets skyld.

På spørsmål fra Fremover samme kveld om han er bekymret for situasjonen, svarer Hultstedt:

«Ja, jeg er bekymret. Helt klart».

Hultstedt skal være bekymret for at smitten skal spre seg. På pressekonferansen var han imidlertid mest bekymret for hets av butikkene og stigmatisering av folkegrupper.

Torsdag kveld kom nyheten om at ytterligere én person var smittet av korona i Narvik. Da benyttet Hultstedt anledningen til å kommentere smittetilfellet som ble omtalt på pressekonferansen tidligere på dagen:

«Det er utrolig hvor mye man rekker å bevege seg i løpet av en dag».

Likevel vil altså ikke smittevernlegen være i forkant. Han vil ikke sørge for at alle som var i de aktuelle butikkene, er klare over at de kan bære på smitte – og dermed være med på den nasjonale dugnaden som skal hindre at smitte sprer seg ukontrollert.

Dette er uansvarlig. Hvem forsøker smittevernlegen å beskytte? Butikkene, eller innbyggerne?

Når smittevernlegen ikke vil si hvilke butikker vedkommende har vært innom, har han også innført noe vi kun kan jobbe imot med åpenhet: koronaskam.

Ved å hevde at det å navngi butikkene vil føre til hets, har også smittevernlegen sagt at dersom du opplever å få besøk av en kunde med smitte, er det belagt med en så stor grad av skam at butikken din må beskyttes mot hets fra samfunnet.

En feilslått strategi fra kommunen om taushet rundt disse tingene har ført til usikkerhet, stigmatisering av flere grupper og mistenkeliggjøring av en stor del av handelsstanden i Narvik. Ingen vet hvilke butikker en koronasmittet har besøkt. Nå florerer spekulasjonene. Alle er mistenkte.

Linjen Narvik kommune har valgt å legge seg på, er ganske ulik den vi ser at kommunene ellers i landet har.

I forrige uke gikk Tromsø kommune ut og ba alle som har besøkt restauranten Allegro denne uken om å være oppmerksomme.

I vår naboby Harstad gikk kommunen ut og ba publikum være oppmerksomme på luftveissymptomer hvis de var på ett eller flere av fire arrangement under Kulturnatt.

I Mo i Rana gikk kommunen ut med hvilket utested en smittet person hadde vært gjest på lørdag 31. oktober. Til Rana blad forklarer kommunen at de går ut med denne informasjonen fordi de vil oppfordre alle gjestene som var på utestedet den aktuelle dagen, om å teste seg hvis de får symptomer på luftveissykdom.

For å nevne noen eksempler fra nord.

Så kan man spørre: Har ikke butikkene i Narvik krav på å beskyttes mot å bli navngitt hvis en smittet person har besøkt dem?

Nei, ikke slik situasjonen er nå. Vi er ikke i en normalsituasjon. Vi står midt i en pandemi. Det eneste vi kan gjøre for å unngå at smitten sprer seg, er å delta i den nasjonale dugnaden.

Å være åpen om hvor smitten har vært er, en del av den solidariteten og dugnaden vi alle må ta del i. En dugnad smittevernlegen – av alle – burde bidra til. Vi skal ikke la være å fortelle kunder at de må være ekstra oppmerksomme og forsiktige de neste dagene. Og smittevernlegen kan ikke bruke verken personvernet eller faren for hets og stigmatisering som begrunnelse.

En butikk er ikke beskyttet av personvernet. Å unngå hets er ikke smittevernlegens ansvar. Hans ansvar er å unngå smitte. Selv om det betyr at man må knuse noen egg – for å låne deler av et kjent ordtak.

Det er også vanskelig å forstå hvorfor smittevernlegen ikke vil si hvor i Nord-Norge vedkommende har vært på reise. Å være tilbakeholden om dette kan i verste fall bety at folk ikke tenker seg godt nok om før de reiser til for eksempel Harstad eller Tromsø eller Mo i Rana, som alle er røde nå. Gevinsten ved å være åpen om i hvilken by noen er blitt smittet i er stor. Det gjør alle oppmerksom på at man kan bli smittet i Harstad. Ved å pakke det inn og si «et sted i Nord-Norge» frykter jeg at ikke alle vil ta på alvor at reise til en av de røde byene faktisk kan føre til at man kan bli smittet.

Tilbake til pressekonferansen i Narvik torsdag ettermiddag: Smittevernlegens ansvar er også å dempe bekymringene blant innbyggerne. Når vi nå sitter igjen med flere spørsmål enn svar, bidrar han ikke til å dempe bekymringene.

Smittevernlegen forsøker å gi et inntrykk av at alt er under kontroll. Da kan han ikke samtidig erklære at han vil invitere til daglige pressekonferanser fremfor å besvare medienes telefoner. Det å ta telefonen har han rett og slett ikke tid til fordi han driver smittesporing, uttalte han på pressekonferansen.

Er det nå så mye smitte i Narvik at smittevernlegen ikke har tid til noe annet enn å drive smittesporing?

Til nå har Narvik vært skånet for det verste. Nå beveger vi oss trolig inn i en krise også her i Narvik. Da trenger vi en tydelig kriseledelse. Som tør å ha åpenhet som strategi. Som slår ned på hets i stedet for å forsøke å gå rundt problemet.

Vi kan ikke gjemme oss fra korona. Den er usynlig.

Og den usynlige trusselen blir enda mer usynlig om vi ikke våger å være åpne om hvordan den når oss. I motsatt fall gjør vi en vanskelig kamp enda vanskeligere. Det kan ikke smittevernlegen være hærfører for, slik han er nå.

Kommentarer til denne saken