Tidligere Narvik-ordfører: – Norges Pearl Harbor blir oversett

KRONIKK: Viktigheten av Narvik i Norges krigshistorie dysses ned, mener Olav Sigurd Alstad.

KRONIKK: Viktigheten av Narvik i Norges krigshistorie dysses ned, mener Olav Sigurd Alstad. Foto:

Av
DEL

Kampene om Narvik fortjener en mer sentral plass i krigshistorien, mener tidligere ordfører Olav Sigurd Alstad. Torsdag er det 80 år siden byen ble gjenerobret.

Når man kjenner omfanget av kamphandlingene, lidelsene og den strategiske betydningen slaget om Narvik fikk, er det ifølge den tidligere Ap-ordføreren fatalt at Narvik har et større navn blant krigsinteresserte i Europa enn i Norge.

Nesten 9.000 liv gikk tapt. Av disse var 2.450 soldater og nesten 6.000 sjømenn på de 64 skipene som ble senket. I en kronikk i Nordnorsk debatt tar Alstad til orde for at historien om Norge i krig må omskrives.

Kamper i to måneder

– Slaget i Narvik er sammenlignet med det amerikanerne opplevde ved Pearl Harbor. Det at tyskerne mistet ti av sine mest moderne jagere, var et tilbakeslag for Hitler som var helt ufattelig, sier Alstad til NTB.

De voldsomme krigshandlingene rundt Narvik startet 9. april 1940 og varte fram til 8. juni. To store sjøslag ble utkjempet, og en seig og utmattende krig pågikk i fjellene. 28. mai er det 80 år siden franske og norske styrker gjenerobret Narvik. Det hadde stor symbolbetydning at Hitlers invasjonsmaskin for første gang led nederlag.

– Ingen spesiell plass

– Det gikk mange tusen liv i Narvik. Ingen andre plasser i Norge var i nærheten av slike krigshandlinger. Bare i Frankrike er det 35 plasser som er døpt Narvik. Franskmenn, polakker og engelskmenn kjenner Narvik, men det rare er at i historien i Norge har ikke Narvik noen spesiell plass, sier Alstad.

Han viser til at det er skrevet 80–90 bøker om kamphandlingene i Norge og internasjonalt. Men nesten ingen av dem av faghistorikere. Forfatterne er lærere, journalister og historieinteresserte. Da storverket «Norge i krig» kom ut på slutten av 80-tallet, handlet bare 11 av 2.100 sider om Narvik-slagene.

– Fra fredsslutninga og fram til 2012–2015 har den offisielle historien om andre verdenskrig i Norge vært sementert av forskere tilknyttet Universitetet i Oslo og Hjemmefrontmuseet. Jeg er gammel Ap-ordfører, men må si at de som var tilknyttet Arbeiderpartiet på 50-tallet med daværende forsvarsminister (Jens Christian Hauge red.anm.), hadde sine ønsker om hvordan historien skulle skrives, sier Alstad.

Liten heder

Han er mest opprørt over hvordan de norske soldatene som drev tyskerne tilbake, har blitt behandlet. Svært få av dem ble hedret med medaljer for sin innsats. 6. divisjon med blant annet Alta Bataljon ble også nektet medalje og krigserstatning med begrunnelsen at mange av dem kom fra så harde kår at det ikke var noen spesiell belastning å delta i de mest omfattende krigshandlingene på norsk jord.

– Ser man nærmere på slaget, var det de norske styrkene som gjorde brorparten av arbeidet. Det var bønder og fiskere fra Nord-Norge som utgjorde den hæren. Det de er blitt tildelt av ære etter krigen, står ikke i forhold til hva hjemmefronten og motstandsgrupper som den ledet av Max Manus, fikk. Det har ikke vært noen krigshandlinger i Norge som har vært så harde og tøffe som fjellkrigen i Narvik, sier Alstad.

Artikkeltags