Gå til sidens hovedinnhold

Til mine kollegaer på Evenes skole: Dere er hel ved!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I januar 2021 var det 4 år siden deler av gamle Liland Skole brant ned til grunnen. Ungdomsskolefløya sto ikke til å redde da brannmannskapet ankom stedet tidlig om morgenen tirsdag 3. januar 2017. Sterk innsats fra brannvesenet bidro til å redde resten av skolen fra å antenne og lide samme skjebne.

Les også

Rektor: – Jeg sto på badet og så røyken og blålysene. Det er bare kjempetrist

I dagene etter, når røyken for alvor hadde lagt seg, ble det klart at administrasjonsbygget hadde tatt skade i form av sprukne vinduer og røykforurensing. De ansatte og skolens administrasjon måtte derfor komme opp med en plan for å ivareta samtlige ansatte og elever på best mulig måte for å sikre et forsvarlig pedagogisk tilbud med bunn i en så normal hverdag som overhodet mulig. Midlertidig, selvsagt.

Ifra skolen brant, gjennom bygging av ny skole rundt ørene våre, og frem til nå, har midlertidige løsninger og merarbeid preget hverdagen vår. Vi har hatt midlertidig ungdomsskole på Evenes omsorgssenter og midlertidig ungdomsskole i administrasjonsbygget, midlertidige spise- og pauserom på forskjellige steder, midlertidige arbeidsrom fordi det måtte bores og sages i midlertidige arbeidsrommet man allerede hadde. Vi har hatt midlertidige brann- og rømningsplaner et utall ganger, alt etter hvor byggegjerdene ble flyttet. Vi har hatt midlertidige bussholdeplasser som elevene må følges til og fra, og på turen dit har vi også hatt gleden av å opptre som midlertidige «trafikkbetjenter» med både gul vest og stoppskilt, grunnet midlertidig anleggstrafikk på området. For å gjøre kaoset komplett – ikke K & H rom, ikke naturfagsrom, ikke musikkrom.

Så kom koronaen, med sine fargede nivåer, kohorter og alt som dere vet følger med. Sist, men ikke minst- nye læreplaner! Dette er i ferd med å ta form som klaging og syting. Det er ikke hensikten. Selv om jeg forbanner hele koronaen og tar meg selv i å tenke at en storstilt oppussing og monumental skolebygging rundt ørene på elever og ansatte ikke var riktig løst, så er dette ment som framsnakk av de ansatte ved Evenes skole. Ja, nærmest en liten hyllest.

Jeg jobber selv på Evenes skole og har vært der siden 2013. Jeg har vært med på normale hverdager som lærer, men i tiden fra januar 2017 og frem til i dag har jeg erfart et par ting og skjønt hva begrepet «hel ved» kan bety.

Ved Evenes skole jobber den noen helt spesielle mennesker. Jeg pleier faktisk å omtale dem som A-laget i enkelte sammenhenger. Det er fordi jeg mener det er de beste både faglig, kollegialt og som medmennesker. Smilene og latteren sitter løst. Man føler seg sett og ivaretatt, og har man en utfordring er det alltid noen som bistår i form av praktisk hjelp eller faglig kompetanse. Tiden fra januar 2017 og frem til nå har også bevist at mine kolleger er løsningsorienterte. Litt som Solan Gundersen er mottoet: «det vanskelige er en bagatell, og det umulige er en utfordring.»

På Evenes skole er det takhøyde for ulike meninger. Det kan diskuteres nokså høylytt, og enkelte ganger er det ingen tvil om at det hersker uenighet i sak. Men, det stopper der. Det er kun i sak. Det er tidvis friske debatter der det er lov til å mene noe, og det blir respektert. Det oppleves befriende og trygt. Dette støttes også opp av dem som har vært innom her som vikarer, altså er det ikke kun min egen subjektive oppfatning.

Selv om det brukes vikarer også på Evenes Skole, er vikarbehovet generelt sett lavt. Tross alle utfordringer og økt stress grunnet både covid-19 og fullstendig omkalfatring, har vi et sykefravær på om lag 3 prosent. Det tenker jeg forteller en del. Om det er på tross av, eller på grunn av alle de utfordringer, så er det i alle fall etablert en kultur i vegger og ganger som jeg mener en kan være stolt av, og som jeg tror elevene også profitterer på.

Takk, kjære kollegaer – dere er «hel ved»!

Kommentarer til denne saken