Gå til sidens hovedinnhold

Til skoleeier og politikere

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Viser til informasjonsskriv sendt ut 22.04.20 og følgende avsnitt:

«Det aller viktigste for oss som skoleeier er hva som er den beste løsningen for elevene våre, både faglig og sosialt. Alt dette skal gjøres innenfor bestemte rammer som økonomi, skolebygg (antall klasserom) og bemanning.»

Det er fullt mulig innenfor rammene som settes av skolebygg og antall klasserom å få til å beholde de åtte eksisterende klassene som skal begynne på tiende trinn neste skoleår. Når det gjelder bemanning, kan ikke dette alene brukes som et argument for å ikke beholde de åte klassene. Lærernormen er 1 lærer per 20 elever på 5.–10. klassetrinn. Antall elever på dette trinnet utløser da 9,7 lærere uansett hvor mange klasser de er delt inn i.

Basert på den informasjonen vi har fått fra skoleeier så langt i denne prosessen er det da bare de økonomiske rammene som er lagt til grunn for avgjørelsen om å gjøre 8 eksisterende klasser om til 7. Betyr dette at det i avgjørelsen om hvor mange klasser det skal være på Narvik ungdomsskole neste skoleår, ikke er gjort en vurdering av hva som vil være den beste løsningen for disse elevene faglig og sosialt? Skoleeier begrunner altså avgjørelser som går ut over det psykososiale miljøet og læringsmiljøet til elevene med økonomi?

Barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1 lyder:

Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Vi er ikke interessert i hvilke vurderinger som blir gjort i prosessen med å gjøre 8 klasser om til 7, ettersom dette i utgangspunktet ikke ivaretar elevens beste, verken sosialt eller faglig. Vi vil vite hvorfor det ikke er mulig å omplassere 1,5 millioner i budsjettet for å sørge for at elevene får den faglige og sosiale trygghet de har krav på.

Det siste året har vært tøft og utfordrende for alle grupper i samfunnet, og det er nå mye fokus på at vi må gjøre det vi kan for å ivareta de yngre. Vi reagerer sterkt på at de som blir påvirket av situasjonen som Narvik kommune har skapt gjennom manglende vedlikehold og arealeffektivisering, er 15 år gammel ungdom. Avsnittet nedenfor er hentet fra dokumentet som beskriver ulike rammebetingelser for Narvik kommunes grunnskoledrift.

Barnas arbeidsmiljø

Opplæringslovens kapittel 9a omtales gjerne som «barnas arbeidsmiljølov» og gir alle elevene i grunnskoler og videregående skoler lovfestet rett til: eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Og videre:

Skolene skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevene.

Det kan altså ikke være slik at det er elevene som skal måtte ta konsekvensene av at de økonomiske rammene, eller rammene i forhold til selve skolebygget ikke er gode nok. Dette må Narvik kommune ta ansvar for. Rektor sier at det er skoleeier som er ansvarlig, skoleeier henviser til økonomiske rammer. Vil dette si at det er politikerne i Narvik kommune som må på banen for å flytte penger i budsjettet? Hvem er det vi skal holde ansvarlig for å ta denne avgjørelsen? Det er på tide at ansvaret tydeliggjøres, og at det planlegges og arbeides for å unngå unødvendige belastninger på våre barn.

Det er flere områder i forbindelse med denne avgjørelsen vi reagerer på og forventer avklaring rundt:

Basert på elevtall de tre neste skoleårene, og på grunn av begrensninger på klassestørrelser, vil det være behov for 25 klasserom både skoleåret 22/23 og 23/24. Ettersom skoleeier da må forholde seg til flere klasser enn antall rom, samt tilstrekkelig bemanning, ser vi ikke hvorfor dette ikke skal være mulig å oppfylle neste skoleår når det er dette som er til det beste for elevene.

Fagfornyelsen har kompetansemål som skal være oppfylt etter 10. trinn. Altså har elevene på ungdomstrinnet tre år på seg for å gjennomføre disse. Elevene som kommer fra de ulike skolene har gjennomgått ulike deler av disse kompetansemålene, og har derfor ulike deler igjen av pensum. Hvordan har skoleeier tenkt å sikre at alle elever får det det som er igjen av deres opplæring dersom elever mikses i nye klasser? Skolen er lovpålagt å gi elevene undervisning i samtlige kompetansemål.

Mange elever bruker tid, både på å bli trygg på lærere og medelever. De har nå i løpet av snart to år bygd opp en trygghet som bidrar til at de får et bedre læringsmiljø. Andre elever kanskje akkurat har begynt å knekke noen koder. Lærerne er kjent med sine elever og vet hvordan de på best mulig måte skal ivareta de og hjelpe de med å oppnå både god læring og mestringsfølelse. Neste år skal de opp til sine første eksamener.

Det er svært vanskelig å finne argumenter som støtter en avgjørelse om å splitte opp eksisterende klassemiljøer og sette sammen nye klasser det siste året på ungdomsskolen. Det finnes, slik vi ser det, ingen andre begrunnelser for denne avgjørelsen enn økonomi. Vi forventer at den som sitter med makt til å flytte de pengene som trenger å flyttes, gjør dette, så vi kan bli ferdige med denne saken. Så kan heller elevene glede seg til å bli bedre kjent med dem som går i parallellklassene, eller som det også blir for mange, å bli kjent med et helt nytt skolebygg.

Kommentarer til denne saken