Jubileum markeres på tusen år gammel gravplass

LAPPHOLMEN: Slik ligger Lappholmen i dag. Den fredelige lille øya skal ha en tusen år lang historie som gravsted, og her skal Tysfjords markere sin 150-års bursdag - før også kommunen går over i historien.

LAPPHOLMEN: Slik ligger Lappholmen i dag. Den fredelige lille øya skal ha en tusen år lang historie som gravsted, og her skal Tysfjords markere sin 150-års bursdag - før også kommunen går over i historien. Foto:

Når Tysfjord kommune i helga markerer 150-årsjubileum, skjer det med en avduking av to minnetavler på Lappholmen; en holme med en unik historie som gravsted.

DEL

– Det er flere år siden Tysfjord kommune opprettet en arbeidsgruppe for å jobbe med dette prosjektet. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra kommunen, lokalhistorielaget og kirken, opplyses det i en pressemelding på vegne av Lars Filip Paulsen, John Gunnar Skogvoll og Rolf Steffensen.

– Følsom historie

– Gjennom arbeidet som er gjort, har det også kommet til overflaten hvor følsom historien til Lappholmen enda er. Ikke minst rundt det faktum at levninger på et tidspunkt ble gravd opp, fraktet til Oslo og innlemmet i De Schreinerske Samlinger der, heter det.

Dette er en samling av skjelett fra steinalderen og frem til midten av 1800-tallet, og det er opplyst at den består av så mange som 8.500 skjelett. Den er lokalisert til Anatomisk avdeling ved Universitetet i Oslo.

Det var også herfra at en hodeskalle ble hentet til etterkommere og gravlagt i Alta i 1997. En annen ble hentet fra universitetet i København, og dermed fikk de to samene som ledet det kjente Kautokeinoopprøret sin endelige begravelse.

Urgaver

På hjemmesidene til Tysfjord kommune fortelles det at Lappholmen ble innviet som kirkegård i 1876, og ble benyttet av både samer og ikke-samer fram til 1910.

– Det finnes også umerkede jordgraver på holmen. Jordbegravelser betraktes av forskere som en overgangsform fra urgravskikken til kristne begravelser ettersom jordgraver opptrer side om side med urgraver på holmer og øyer i flere samiske bosetningsområder.

– For eksempel kan det derfor også ligge gravmateriale, det vil si kister og knokler, like under overflaten, påpekes det.

Holmen har vært brukt som gravsted tilbake til 1000-tallet.

Minnetavler

Nå skal historien fortelles og sist sommer ble Nor-Trykk Narvik AS engasjert for å utforme og produsere minnetavlene som skulle gjenspeile Lappholmens kulturelle og åndelige historie. Arbeidsgruppa sier seg i pressemeldingen svært godt fornøyd både med resultatet og måten Nor-Trykk har løst oppgaven på.

Les også: Feirer 150 år som selvstendig - like etterpå er kommunen en saga blott

Begge minnetavlene er laget av stål og har en samlet vekt på 550 kilo, og fredag avdukes de på hver sine steder på Lappholmen.

De tre opplyser at holmen i dag har status som automatisk fredet samisk kulturminne. Sametinget har derfor vært konsultert underveis, og har også godkjent tiltaket, opplyses det.

Artikkeltags