Statsbygg bruker dermed mer enn det kostet å rive og bygge et nytt rådhus, for å gi studentene ved det ingeniørvitenskapelige og teknologiske fakultetet det universitetet de ønsker.

Foreløpig er ikke alle detaljene på plass, og ombyggingen som egentlig skulle startet våren 2019, er utsatt til august 2019.

Vertskap

Men det skyldes kun at universitetet har sagt ja til å være vertskap for en stor og viktig jernbanekonferanse. Ingen andre lokaler er store nok til å huse den.

– Og vi vil gjerne bidra til at den kan gjennomføres, sier Geir Nygård, underdirektør ved UiT, campus Narvik. Han er prosjektkoordinator for ombyggingen, det vil si den som sørger for at ønskene fra Narvik blir kommunisert til Statsbygg.

– Samarbeidet mot Statsbygg og arkitektene som er engasjert, er kjempegodt, legger han til.

– For det er mange som er involvert i jobben, sier Geir Nygård.

Det gjelder de ansatte ved det ingeniørvitenskapelige fakultetet, men naturligvis også fra sykepleierutdanningen og handelshøyskolen.

Velger varm dyne

Så er det likevel studentene som er i fokus.

– Det er kjempeviktig at de trives her, og vi ønsker at lokalene her skal bli brukt både i og utenfor ordinær undervisningstid, sier visedirektøren.

Han fastslår at tiden har om ikke løpt, så i alle fall gått ifra institusjonen øverst på Oscarsborg etter at sivilingeniørutdanningen ble etablert og Høgskolen i Narvik fikk nytt utseende i 1997.

Det bekreftes av Lasse Øien, leder av campustinget i Narvik, og som har forhåpninger om at ombyggingen skal få hans medstudenter ut av hyblene og til campus.

Han beskriver det som at utfordringen er at ettersom alle forelesningene legges ut på nettet, så er det fristende å forbli hjemme på en behagelig hybel, heller enn å gå til et universitet som ikke er like hjemmekoselig som hybelen.

– De velger heller ei varm dyne enn å gå på et undervisningssted som er kaldt og som ikke er så trivelig.

Medaljens bakside

Geir Nygård legger til:

– Vi har jo studenter over hele landsdelen, og videoundervisningen er laget for at studenter på Mo eller i Finnmark skal kunne følge dem. Der er vi kjempegode. Baksiden av medaljen er at studentene også i Narvik har funnet ut at det er en god måte å følge undervisningen på. Derfor gjør vi nå tiltak for å få studentene til heller å velge campus enn å forbli på hybelen.

– I dag er det jo sånn at studentene heller vil ligge på rygg på en saccosekk og se på dataskjermen, enn å være på en skole som ser ut som et offentlig kontor.

Men det at studentene holder seg borte fra klasserommet er utfordrende også for studentene.

Alvor

Det gjør det også vanskelig å få til et effektivt samarbeid studentene imellom gjennom såkalte kollokviegrupper, påpeker Lasse Øien.

Derfor sier han seg fornøyd med UiT som han opplever tar studentenes ønsker på alvor, og er lydhør overfor de innspillene som kommer.

En rekke forslag er lagt fram. Det handler om glassgata mellom det gamle og det nye bygget.

Det handler også om kantina der det er slutt på at bord skal stå på rekke og rad.

– Jeg har forståelse for at studentene ikke kan få gjennomslag for alt, sier Øien som erkjenner at noe nok kan bli i overkant oppfinnsomt.

På den andre siden:

– Kanskje er det nettopp det at ungdommen ikke har sluppet til, men at det er de voksne som har fått bestemme hvordan lokalene skal være, som er årsaken til at ungdommen ikke har det så trivelig her som de kunne hatt.

Den store ombyggingen kommer i gammelbygget; det skal pakkes inn, renskes for innhold og bygges opp som et nytt og moderne universitet.

Danskinspirert

– Vi har vært på studietur flere steder. Danmark og universitetene i København og Århus er noe som vi har sett på som veldig interessante, ettersom de har lyktes veldig godt når det gjelder å få studentene til å trives.

Så er det likevel en stor forskjell.

– I Århus er det 22.000 studenter. Vi har 1.600, påpeker, Nygård.

Ifølge Nygård ligger det an til svært spennende og spenstige løsninger, og han sier seg imponert over arkitektene som er engasjert og som han fastslår ser mange spennende løsninger som de som har brukt høyskolen og universitetet gjennom mange år, åpenbart ikke har sett.

For narvikinger flest er det likevel ikke sikkert at de vil merke så stor forskjell fra før og etter ombyggingen.

Det har vært snakk om å kle fasaden inn i glass.

Slik blir det neppe.

– Men ny farge blir det nok, sier Geir Nygård.

På spørsmål om en totalrenovert institusjon der studenter koser seg glugg i hjel kan føre til at de blir enda mindre involvert i bylivet enn de allerede er, svarer Lasse Øien:

– Tanken er at vi først skal få studentene ut av hybelen og til universitetet, og derfra ut i byen. Vi har spilt inn ønsker blant annet om kulturtilbud for å få dem til å bruke byen mer enn i dag.