Tallene forteller oss at leserne våre er fornøyde. Det tar vi aldri for gitt

Opplagsjubel: I fjor kunne de ansatte i Fremover juble for opplagsvekst – og i år gjør vi det igjen. Opplagstallene viser en vekst på 2,6 prosent, men tallene har ikke alltid fortalt hele historien. Historien om innovasjon, disrupsjon og endrede leservaner.

Opplagsjubel: I fjor kunne de ansatte i Fremover juble for opplagsvekst – og i år gjør vi det igjen. Opplagstallene viser en vekst på 2,6 prosent, men tallene har ikke alltid fortalt hele historien. Historien om innovasjon, disrupsjon og endrede leservaner.

DEL

LederDenne uken kom opplagstallene for landets lokale, regionale og nasjonale aviser fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL). For Fremover ble opplagstallene en ny opptur. Med en vekst fra første halvår i år på 2,6 prosent, eller 194 eksemplarer, har Fremover nå et opplag på 7.541. Det er seks år siden Fremover hadde samme høye opplag, og tredje år på rad avisen har vekst i opplaget.

Opplagstallene slippes hvert halvår. Da telles opplaget som nå består av både fysiske abonnement- og løssalgsutgaver, samt antallet digitale abonnement hvert mediehus har hatt i snitt gjennom en periode. I år etter år etter år siden 1990-tallet har dagen for opplagstallene blitt en dag med mange kreative, journalistiske øvelser – så ærlig skal vi være. For hvordan forklare at opplaget går ned i en avis som satser? Hvordan forklare at man har stabile, kanskje til og med økende lesing på enkelte av sine digitale utgaver, samtidig som opplaget går ned? For hver nye runde med nye tall, fantes det alltid noen lysglimt – som i større eller mindre grad var synlige gjennom opplagstallene. Men den viktige historien å fortelle, den om at avisene lyktes med omstilling og sikret seg fremtidig liv gjennom strategisk, målrettet jobbing med produkter som først senere bar frukter, den fortalte tallene lite – eller nesten ingenting – om.

Den gamle opplagsberegningen tok ikke inn over seg at avisene satset tyngre og tyngre der veksten kom: Digitalt. Flere og flere lesere valgte andre plattformer for å holde seg oppdatert. Digitale plattformer. Med mindre og mindre skjermer. Mens mediehus fikk økende lesing på for eksempel mobil, og flyttet mer og mer av sitt fokus mot det digitale, talte altså avisene fortsatt fysiske papirutgaver. Det ga et skjevt bilde, for interessen for avisenes innhold var der fortsatt – i aller høyeste grad. 

Men historien tallene fortalte var dyster. Selv om vi også må erkjenne at avislesing selvsagt har gått noe ned i antall minutter brukt på mediene, og inntektene i stor grad har fulgt etter, er det langt fra så dramatisk som man lenge kan ha hatt inntrykk av. Vi har oss selv å takke. For på den ene siden finnes det nok ingen bransje som har vært flinkere til å snakke ned seg selv enn avisbransjen. Samtidig evnet ikke alle medieledere å se at de endringene mediebransjen sto i ikke var en krise, men en omstilling. Mange så bare fallende opplagstall, sviktende inntekter og økt konkurranse fra globale og nasjonale aktører – som de nok aldri hadde sett for seg at skulle konkurrere med en liten lokalavis i en bygd i Norge.

Det noen medieledere ikke så, og som opplagstallene heller ikke viste, var at interessen for nyheter slettes ikke var dalende. Interessen for innholdet var hos leserne fortsatt, i aller høyeste grad, men det digitale tilbudet endret seg ikke i takt med at lesernes medievaner endret seg. Ganske mange aviser evnet i rettferdighetens navn å omstille seg, og har vært klar i mange år med løsninger som har møtt lesernes endrede behov, men de som ropte høyest om krise tviholdt på det gode, gamle – det kjente og sikre.

I dag klarer norske aviser seg ganske godt, til tross for at vi er blitt utfordret både på inntekter og lesing. Bedre enn mange andre aviser i både Norge og i Europa. Amedias 73 lokale aviser har samlet en opplagsvekst på 1,3 prosent. I Amedia og i Fremover er det satset på innovasjon, og man har turt å utfordre sin egen suksesshistorie – papiravisen som lokomotivet, med abonnement, løssalg og annonser som de tre bærende, økonomiske bjelkene. Den offensive satsingen har først og fremst dreid seg om å bruke kunnskapen de digitale plattformene gir oss om hva våre lesere vil ha til å lage enda bedre, mer relevante saker. Journalistikken er blitt forretningsmodellen for avisene, og lager vi bedre innhold på nett blir også innholdet i papiravisen bedre. 

LES OGSÅ: 

Og Fremover lykkes i all beskjedenhet ganske godt med hvordan vi løser vårt journalistiske oppdrag. Det mener jeg bestemt, og det viser også tallene. Og en offensiv digital først-satsing har den heldige effekten at flere kjøper abonnement, og færre sier oss opp. Våre digitale produkter vokser raskere enn vi forventet, og papiravisen faller mindre enn vi fryktet.

Og nå forteller opplagstallene en mer riktig historie, etter at metoden for telling ble justert og fanger opp digital lesing. Nå forteller tallene en historie som tar inn over seg at vi er i 2019. Og tallene forteller oss at våre lesere er fornøyde med Fremover. Det tar vi aldri for gitt. Vår opplagsvekst viser at vi lykkes med de grepene vi har tatt, men er ingen sovepute. Det er en stor motivasjon for arbeidet fremover. 

Takk for at du bruker oss.

God helg!

Opplagstallene til Fremover


2009: 8.220

2010: 7.980

2011: 7.674

2012: 7.812

2013: 7.441

2014: 7.083

2015: 6.740

2016: 6.763

2017: 6.806

2018: 7.314

2019: 7.541



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags