Slutten på en ventetid, starten på noe stort

FOTOOBJEKT: På søndag er ventetiden over. Da er Hålogalandsbrua endelig her. Og ikke bare som et yndet fotoobjekt med nordlyset dansende i bakgrunnen, som det har vært i flere år nå, men som en bru som gjør landet litt kortere, veien litt tryggere og som bringer menneskene enda tettere sammen – i sør og i nord.foto: Fritz Hansen

FOTOOBJEKT: På søndag er ventetiden over. Da er Hålogalandsbrua endelig her. Og ikke bare som et yndet fotoobjekt med nordlyset dansende i bakgrunnen, som det har vært i flere år nå, men som en bru som gjør landet litt kortere, veien litt tryggere og som bringer menneskene enda tettere sammen – i sør og i nord.foto: Fritz Hansen

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

UKESLUTT:Søndag knyttes Nord-Norge tettere sammen. Landet blir bitte litt kortere. Og mye tryggere og sikrere. Det er en historisk dag av dimensjoner som det egentlig er vanskelig å ta helt inn over seg i dag. Det er slutten på en lang ventetid, for noen en 20 år lang ventetid. Og det er starten på noe nytt, noe vi bare kan drømme om verdien av.

Fredag og i helgen vier Fremover stor plass til den historiske åpningen av Hålogalandsbrua, både på våre digitale kanaler og i papiravisen. Vi har sett tilbake på den overraskende lange historien, som egentlig startet allerede i årene da Rombaksbrua ble bygget og åpnet i 1964. Da ble tanken om en bru mellom Ornes og Øyjord sådd første gang. Siden ble det jobbet med brua i flere omganger, og av flere kommuner i regionen på tvers av fylkesgrenser. Før Hålogalandsbrua endelig kom inn på Nasjonal Transportplan for den perioden vi er inne i nå.

Hvis du trodde samarbeid på tvers i Nord-Norge er noe Narvik har stått i spissen for først nå i senere tid, i forbindelse med VM i alpint, må du tro om igjen. Håloglandsbrua er også et resultat av en solid forankringsjobb i nord, der Ofoten med Nordland og Troms sto sammen om det store, nærmest uoverkommelige prosjektet ny bru over Rombaken.

Det er lett å innbille seg at den nye brua på 1960-, 1970- og kanskje også 1980-tallet først og fremst ble oppfattet som en vill idé. Man hadde jo gått fra å kjøre ferge over til Øyjord for å komme seg til Bjerkvik eller Tromsø, til å nå ha Rombaksbrua som selvsagt gjorde reisen både lettere, mer forutsigbar og raskere. Men det som ble tydeligere og tydeligere opp gjennom årene var at veien rundt Rombaksfjorden var både usikker og til tider en flaskehals. På sørsiden var veien så dårlig og ulykkene så mange at man måtte sette opp skilt for å advare mot en særlig ulykkesutsatt strekning. På nordsiden var veien rasutsatt, og det har vært flere ulykker også på denne siden av fjorden.

Åpningen av Hålogalandsbrua representerer et gigantisk steg i riktig retning når det kommer til å sikre bilistene som kjører på europaveien gjennom Ofoten. Ikke minst for transportnæringen og vogntogsjåførene, som har vært ekstra utsatt på dårlige veier mellom Bjerkvik og Narvik. Sommer som vinter. Hålogalandsbrua korter på toppen av alt ned reisetiden, og effektiviserer næringen betydelig. Og penger spart er penger tjent. Det vet næringslivet både innenfor havbruk, varehandel og industri – som alle er avhengig av livsnerven som E6 er mellom nord og sør.

Og på samme måte som Hålogalandsbrua gjør landet kortere for næringslivet, bringer den nye brua vår også menneskene tettere sammen. Både i vår region, i landet, i Europa og verden. For alle sør for Hålogalandsbrua er veien til Harstad/Narvik Lufthavn på Evenes og dermed ut i verden merkbart kortere. For alle nord for brua er valgmulighetene litt større og byen litt nærmere.

Fremover har de siste dagene spurt menneskene som bor nord for Hålogalandsbrua hva åpningen av brua har å si for dem. Hva betyr det for deg at Hålogalandsbrua nå, endelig – etter flere år med venting – åpner på søndag? For deg som bor i Gratangsbotn, eller Evenes, eller Foldvik eller Myrlandshaugen.

I avisen i dag kan du lese om Elsa Holm fra Tjuvskjær som sier brua gir henne valgmuligheter. Kanskje vil hun bruke Narvik mer enn Harstad nå?

Eller Hege Olsen Richardsen fra Foldvik, som ser at Gratangen blir mer sentral – som hun igjen ser for seg at vil bety at det blir lettere å få fagpersonell til å jobbe i Gratangen.

Og da er vi inne på de største vinnerne. De som bor i Ofoten, Troms, Vesterålen, Lofoten: Menneskene. Som kommer nærmere hverandre. Som besøker hverandre mer. Som hjelper hverandre mer, som kollegaer og naboer. Som vinner mer tid, som kan brukes hjemme eller på jobb, ute eller inne. Som ser nye muligheter for økt samarbeid, nye muligheter for vekst. Som kan ta større deler av den nasjonale kaken, fordi Nord-Norge er blitt kortere og mer effektiv og får større verdi.

Og som ser nye muligheter for nye boliger. Bjerkvik blir i enda større grad en del av Narvik. En ny bydel der det er lett å se for seg vekst både i boligmarkedet, næringslivet og i tilbud til innbyggerne – både unge og gamle. Øyjord-halvøya er større enn Narvik-halvøya, og det er lett å se for seg en ny bydel også her. Bare vann og andre nødvendigheter kommer på plass. Ikke nå. Ikke neste år. Kanskje ikke engang til VM. Men én gang der framme.

For vi vet ikke hva fremtiden kan bringe med ny bru. Det eneste vi vet sikkert er at ventetiden endelig er over. På søndag. Da kjører den første bilen over brua, og Hålogalandsbrua er der. Ikke bare som et kunstverk som er fint å se på med nordlyset dansende i bakgrunnen, et fantastisk fotoobjekt, men også som en bru som knytter oss tettere sammen. Starten på noe nytt. Starten på noe stort.

God helg og gratulerer med dagen, hele Nord-Norge!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags