Bare spør narvikingen Steinar Hjertholm, den gamle Fremover-annonsesjefen som har sine aner fra Sandefjord.

Hatten som han holder fram på bildet, er fra 1959, og tilhørte den første forsendelsen av hatter til malmbyen og VU.

Steinars hatt er av type filthatt, med bred brem for å holde regnet borte fra nakken.

ET SYMBOL

Rallarhatten er blitt selve symbolet på Vinterfestuka (VU). Den blir brukt i logoer - og er et varemerke.

Dette varemerket må VU-stiftelsen, på fellesskapets vegne, ta godt vare på. Og hatten bør enhver narviking, og besøkende av hankjønn, bruke i Vinterfestuka.

Hatten symboliserer hele Narviks tilblivelse – og framtida.

Begrepet malmby blir stadig mindre treffende, men rallarby kan Narvik forbli; enten rallaren frakter malm eller flytter papir.

IVARSSON-HATT

Jeg har spurt meg for blant noen i den eldre garde, og det er litt usikkerhet om hvem og hvordan, når det gjelder VU og rallarhatten.

Vinterfesten startet jo som en fransk festival, i 1956. Deretter ble det til VU.

Jon Ivarsson drev den gang da som nordnorsk agent for Nordisk Hattefabrikk i Bergen, et agentur faren Rolf hadde før ham. I 1959 fikk han Abel Fischer og Trygve W Nossung til å selge rallarhatter til VU, med den følge at Jon vant en intern salgskonkurranse i Hattefabrikken.

Salget var utrolig godt. Ivarsson måtte få flysendt hatter til Narvik!

MED RAK RYGG

På slutten av 50-tallet tok også toneangivende menn i bruk hatten. Steinar Hjertholm, Leif Kolflaath og Terje Østerberg deltok på ei messe på Handelens Hus i VU – og stilte opp med skikkelig filthatter, av den type som Steinar er avbildet med.

I Fremovers VU-bilag nylig fortalte VU-sjefen sjøl, Steingrim Sneve, at rallarhatten skal bæres med rak rygg og stolt mine.

Dessuten, du kan gjerne miste kjerringa di i løpet av uka, men hatten må du holde fast på.

Se deg rundt i VU. De største entusiastene går ikke mer enn to meter unna hatten sin. Da holder de øyekontakt med hatten, og nervøsiteten er vel så stor som hos nyforelskede ungdommer som et øyeblikk kommer fra hverandre.

HATTE-RITUAL

Og siden en ekte rallar aldri mister hatten sin, er det direkte pinlig å komme med en ny.

En hatts alder er derfor like lite å stole på som en ukjent kvinnes fødselsår. Målet, målt i alder, er bare omvendt proporsjonal, om du skjønner.

De mest innbarka har endog innført et ritual for å skjule hattenes alder; hattedåp.

Fordi det er like upassende å ha en stiv hattebrem i VU som å stille i dress og slips på et SV- eller lærerlagsmøte. Det vil si det er verre; det er som å stille i alkoholpåvirket tilstand i en gudstjeneste.

Hvordan hatten døpes, er så sin sak.

Det er ikke sikkert det finnes vann fra Søsterbekk i nærheten, og det er ikke så mange måter å gjøre hattefilter mindre stivt på.

Poenget er at hatten ikke ser så ny ut lenger.

TA VARE PÅ

Velbrukt eller ny, hatten hører VU til. Og all festivas og programmet rundt VU kan vi mene mye om.

Vinterfesten representerer etter min oppfatning en fin kombinasjon av folkefest og såkalt profesjonell kultur.

Det handler om næring og kultur – og kultur som trivselsfaktor og næringsutvikler. Akkurat dén kombinasjonen som samfunnsforskerne mener er nødvendig for samfunn som vil opp og fram.

Rallarhatten, Rallaren og Svarta Bjørn er Narvik sitt, og dette står for noe som folk flest stolt identifiserer seg med og bryr seg om.

Ved å videreutvikle dette, og VU, blir det bevart. Da kan etterhvert enda flere også i regionen rundt bli inkludert i smått og stort av et tresifret antall arrangement.

Men altså, hold på hatten, ta godt vare på alle symboler som hører VU og Narvik til.

Dette har stor kulturell og næringsverdi!

God Vinterfest!

Roger Bergersen