Lær av Tromsø-tabben - bygg i fjellet

Slik kan en heis i fjellet bli. Med start i byen. Stans i det nye sentrumsområdet, med badeland. Og avslutning ved Øvre Fjellheisstasjon. Skissen av fjellheisen (innfelt) er laget av Svein Holbø Consulting.

Slik kan en heis i fjellet bli. Med start i byen. Stans i det nye sentrumsområdet, med badeland. Og avslutning ved Øvre Fjellheisstasjon. Skissen av fjellheisen (innfelt) er laget av Svein Holbø Consulting. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Synes du badeland bare er en våt drøm – og at byheis er et altfor høytflygende prosjekt?

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Torsdag skjedde tre ting i Narvik – innenfor noen få timer.

Tre separate ting – som likevel kan ende opp med et felles resultat.

Et badeland plassert i Fagernesfjellet. Med heisforbindelse fra Narvik sentrum.

Tidshorisonten for dette?

Det 4. hjørnet tok fem år fra første, spede skritt til torsdagens åpning.

Og det var trolig et langt mer krevende prosjekt å gjennomføre.

2016s så langt villeste tips: I god tid før 2020 er det mulig å ta en svømmetur i Fagernesfjellet.

Bestill Fremover+ i 8 uker for kun 99,- og få tilgang til alt digitalt innhold

 Året rundt. Og du kan nærmest ta på badebukse og morgenkåpe på Scandichotellet i byen – og gå tørrskodd helt frem til bassengkanten.

Her kan du ta en treningsøkt i 25-metersbassenget.

Hoppe fra fem-meteren. Eller nyte nordlyset i et oppvarmet utendørsbasseng, gjerne sammen med turister fra hele verden.

Før du heiser tilbake til byen – kanskje for å dra på konsert, spise en bedre middag – eller bare busse hjem.

Tre ting skjedde torsdag:

1) Narvikfjellet eiendom fikk langt på vei klarsignal for sin reguleringsplan for Fagernesfjellet.

Den betyr egentlig det endelige klarsignalet for å gjennomføre det såkalte «Trinn 2» av utbyggingen. I korte trekk betyr det at et nytt sentrum skal bygges ut i fjellet. Med ny heis, campingplass, nye traseer – samt en rekke små og store grep for å gjør fjellet mer attraktivt. Finansieringen skal gjøres via Forte Narvik – og salg av bolig- og hyttetomter.

2) Narvik kommune bestemte seg for å utrede videre planene om å etablere et badeland.

Byen MÅ ha et nytt basseng. Solide regnestykker viser at selv et badeland kan være forsvarlig å regne hjem – selv med et forholdsvis konservativt antall besøkende.

3) Forte Narvik-styreleder Eirik Frantzen fortalte 200 tilhører på åpningen av det 4. hjørnet at de ville selge seg ut av bygget de har satt opp. Og at pengene igjen skulle i bevegelse. I et intervju med Fremover etter åpningen trakk Frantzen frem både badeland og byheis som alternative investeringsobjekter.

Følg Fremover på Facebook og få siste nytt først

Det rasjonelle ville være å sikte seg rett inn på enten Demag-tomta eller Jaklamyra. Isolert sett i forhold til barn- og unge kanskje best.

Og kanskje blir nettopp disse tomtene stående som de eneste aktuelle.

Samtidig er ideen om et badeland i fjellet så fullt av positive synergier, at det vil være en unnlatelsessynd å ikke sjekke muligheten grundig først.

Et slikt prosjekt vil gjøre Narvik til en unik by i verdenssammenheng.

Urbant byliv i sentrum.

En honningkrukke av aktiviteter innenfor fem minutter med heis i reisetid.

Muligheter for verdensklasseopplevelser på bortover-, nedover- og oppover-ski.

Sykkeltraseer. Turløyper. Klatrepark. Badeland. Vi snakker 365 dager i året med attraktive opplevelser.

Ønsker du å dele ditt abonnement på Fremover med ett eller flere familiemedlemmer, helt gratis? Les mer om aiD.

I tillegg: salget av tomter i fjellet har så langt vært solid. Men hvor mye enklere vil det ikke være å selge de resterende 500 tomtene, hvis man ikke bare kan tilby ski inn – ski out.

Men også et innendørs badeanlegg som sikrer familieaktivitetene også de dagene hvor det regner sidelengs.

Men hvorfor begge deler? Er ikke det stormannsgalskap å planlegge noe så stort i en så liten by?

Jeg vil snu det helt rundt. De to prosjektene er faktisk helt avhengig av hverandre og sammen vil de trolig hjelpe hverandre til god lønnsomhet og stor lokal verdiskapning.

Å bygge badeland i fjellet uten heis, vil gjøre anlegget for utilgjengelig.

Riktignok må et badeland plasseres ved den store parkeringsplassen som planlegges ved fjellets nye sentrum.

Men det er via heisen anlegget virkelig vil være tilgjengelig.

For å regne hjem byheisen i dette trenger man passasjerer.

Potensialet er der i forhold til både turister, skikjørere og som et kollektivtilbud til de som bor i nærheten.

Men med et badeland også, vil man være sikret mange 10.000-er ekstra passasjerer.

Økonomien vil selvsagt være krevende.

Men et anlegg med 120.000 årlige brukere er regnet hjem til 200 millioner kroner.

Et anlegg i fjellet med heis vil selvsagt bli mye dyrere – og trenger ergo flere gjester.

Men i naboby Harstad har man i et anlegg inne i et fjell 200.000 besøkende.

Narvik med sin stadig økende turisme bør minimum klare å tangere dette tallet.

I tillegg til effektene heisen vil gi resten av Narvikfjellet.

I Tromsø har man brukt 70 millioner på å planlegge et badeland som «halve byen» mener er fullstendig feilplassert.

I forrige uke kom vedtaket som satte sinnene i kok i landsdels hovedstaden.

Og som har ført til at byens skiklubb varsler søksmål mot kommunen.

Årsaken er lokaliseringen, midt i Tromsømarka, i nærheten av en rekke andre breddeidrettsanlegg.

Helt i tråd med hva Tromsø Idrettsråd og byens svømmemiljø ønsket. Men totalt i utakt med byens næringsliv, med reiselivet i spissen.

I et stadig dødere Tromsø-sentrum, som forlates til fordel for storhandlingen på kjøpesenteret på Langnes, hadde et badeland både vært en katalysator for byutvikling og det ville gitt et kjærkomment ikke-væravhengig tilbud til turistene.

Kritikken i Tromsø har først og fremst gått på prosessen.

Den sentrale diskusjonen har foregått altfor langt unna offentligheten.

Og da de gode innspillene om lokalisering i sentrum med tyngde kom, var allerede 70 millioner svidd av på planlegging.

Ved å ikke involvere en vekstnæring som reiselivet kan dette ha betydd at Tromsø kan ha gjort seg selv en bjørnetjeneste som reiselivsdestinasjon. Den tabben bør Narvik ha alle muligheter til å unngå.

Tilbake til de tre hendelsene torsdag.

Med klarsignal for både utvikling av fjellet og utredning av badeland-alternativ, samtidig som byens største pengebinge gir signaler om å bruke penger på begge deler.

Det er en sammenheng her.

Og ser vi på det foreløpige resultatet av Det 4. hjørnet snakker vi om et miljø som har bevist at de har både kapital og gjennomføringsevne.

Prosjektet vil uansett bli både dristig og det vil kreve mot og vilje. Samtidig er denne muligheten så enormt stor, og oppsiden for byen så heftig, at både politikere, byråkrater og næringslivsfolk skylder regionen å forsøke seg.

God helg!

Artikkeltags