Narvik er best på protest. På godt og vondt!

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Ukeslutt:Narvik er best på protest. På godt og vondt!

Hva har oppdrett, Taraldsvikjordet, sykehuset, Håkvikleira, flyplassen i Framneslia, , Ankenesleira, Demag-tomta, kulturskolen og Frydenlunsforbindelsen til felles?  Svar: en mer eller mindre sammensveiset og målrettet protestaksjon. Skulle byen hatt en virkelig vekstbransje hadde en plakat- og T-skjorte-fabrikk med tekstforfattere med spesialkompetanse på plan- og bygningsloven vært en sikker vinner.

Hvorvidt vi er norgesmestere på omkamper og protestaksjoner er selvsagt umulig å si. I Bergen er det bykrig over bybanen. I Oslo har det svært skrik om beliggenheten til Munch-museet i en årrekke. Og i Tromsø har krangelen om trasévalget til E8 gjennom Ramfjord rukket å fylle 30 år – uten at man har kommet spesielt mye nærmere en løsning.

Men faktum er at vi har veldig mange protestaksjoner i Narvik. Og det blir stadig flere. Engasjerte innbyggere er bra. At det finnes kanaler hvor man kan både vise og å få gjennomføre sine fanesaker er en styrke for innbyggerne. Flere av aksjonene er faktisk veldig gode. Men likevel. Signaler fra byens næringsliv er tydelige: protestaksjoner og omkamper er på generell basis svært negativt for utviklingen av det byen ønsker å fremstå som; en attraktiv Ja-kommune – hvor næringslivet gjerne kommer for å etablere seg.

Oppdrett er et usedvanlig godt eksempel. Vi hadde en havbruksplan hvor alt lå til rette for at en av landets virkelige vekstbransjer kunne få etablere seg. I det som trolig er en av mest passende fjordtarmene i landet, koblet opp mot landsdelens råeste logistikkhub og et teknologimiljø med kompetansen bransjen trenger. Legg på opptil flere svært godt egnede arealer, og kommunen kunne i dag hatt et 100-talls ekstra arbeidsplasser. Men nei da. Da bransjen sto klare på døra dukket det selvsagt opp en protestaksjon opp. En aktiv protestaksjon, en underskriftskampanje – og plutselig er vedtaket endret.

Så hva er egentlig feil? Hvorfor krangler vi så mye? Vel, hovedårsaken ligger trolig ikke i det som skjer når protestaksjonen oppstår. Men det som skjer i forkant av den.

For hvordan skal en forretningsmann som Gunnar Skålvold overleve, hvis hans lovlig ervervede tomt på Demag ikke får utvikles, fordi innbyggerne synes bygget er for lavt og at det er feil butikker her. Vel, den jobben skulle vært gjort da gjeldende reguleringsplan ble vedtatt. Det er faktisk politikere i Narvik i dag som ønsker å stanse dette. Hensikten er åpenbart god. Men kjære folkevalgte – dere er alt, alt, altfor sent ute. Og direkte fiendtlige mot næringslivet.

Og her er vi i kjernen av saken. Det er nemlig før planene vedtas vi er nødt til å ta kampene. Og her er skal verken politikere, administrasjon eller enkelte protestaksjoner slippe fri.

I jakten på Frydenlundsforbindelsen ble saken i realiteten avgjort ved inngåelsen av den (for enkelte famøse) LKAB-avtalen signert i 2013. Prosessen deretter har på ingen måte gitt de berørte god nok mulighet til å påvirke valget. Fordi man allerede da låste seg til LKABs ønskede trase. Dermed er det all grunn til å forstå vreden til de som blir berørt. Når den på alle måter oppleves som en skinnprosess, fremstår overkjørselen som brutal. Uavhengig av om at valget til politikere og saksbehandlere er aldri så «gjort etter boka»..

Selv internt i kommunen er det motsetninger som gir grobunn for strid. Det kommunalt heleide utviklingsselskapet Narvikgården AS jobber særdeles aktivt med å utvikle Narvik. Med sterke resultater. Men også med et til dels fortjent rykte for å kjøre enkelte prosesser i overkant kjapt. Åpenbart til irritasjon fra kommunens Areal- og Samfunnsutviklings-avdeling, som opererer med en langt mer restriktiv tilnærming til lovverkets skjønn. I en verden hvor tempo og timing ofte er nøkkelen irriterer dette Narvikgården kraftig tilbake - og Fremover er kjent med at det er et tidvis anstrengt forhold mellom de to kommunale verktøyene.

I kampen om Taraldsvikjordet har nettopp uenigheten her blitt særlig tydelig. Og den har gitt protestaksjonen særdeles gode arbeidsvilkår. For her står Narvikgården og areal- go samfunnsutvikling steilt på hver sin side. Hva med litt bedre dialog - dere har tross alt samme sjefer...?

Heldigvis er det ikke alt som er mørkt. Narvik Havn har jobbet både seriøst og bredt gjennom sin plan for nye Narvik havn. Folkemøter, workshops og bred involvering. Og før planene er oppe for politisk behandling, har det berørte miljøet i Håkvik fått bred og stor mulighet til å jobbe ut sine synspunkter og å drive påvirkning av både politikere og byråkrater, både lokalt og regionalt. Rivende uenige med havna. Men nå skjer kampen før vedtakene gjøres - og de viktige prosessene kan stanses hvis de ikke er gjennomførbare, før de avgjørende vedtakene fattes.

Også i kampen for sykehuset har man til slutt funnet en vellykket form. I årevis har man på nærmest aktivist-nivå kjempet mot vindmøller mot både UNN, Nordlandssykehuset og Helse Nord. Her har Sykehusalliansen løftet kampen for sykehuset opp fra å være en aksjonsgruppe, til å bli en seriøs aktør i debatten. Koblet opp mot et bredt folkelig engasjement og tydelig kommunikasjon har man blitt en stemme beslutningstagerne har valgt å lytte til. Før vedtakene gjøres...

Også her hos Fremover har vi forbedringspotensial. I mange saker dreier det hele seg om rett kommunikasjon i rett tid. Vi bruker tidvis langt større ressurser på disse sakene enn det vi får betalt i lesertall og nye avisabonnementer. Likevel jobber også vi med å bli flinkere på å fortelle leserne våre konsekvensene at politiske vedtak, helst før vedtakene gjøres. Samtidig står også våre spalter og våre debattsider på vidt gap både på tradisjonelt papir og på det levende nettet. For folkens: 23.000 av dere leser oss hver dag. Og har du noen gode tanker; ikke nøl med å skrive de ned og send til debatt@fremover.no. Da aller helst før vedtakene fattes.

I sum er det fordelt skyld på mange her. Derfor går denne ut til alle dere ute i «striden»: Ta kampene når de faktisk skal tas. Altså FØR vedtakene, kystsoneplanene og arealplanene bankes gjennom. Taper man kampen – vel, gå videre og innse at motstanderen vant denne gangen.

Hvis ikke blir den store taperen hele Narvik-regionen. Det finnes nemlig bedrifter, offentlige etater og hjemlengtende ungdommer som stadig vekk vurderer å flytte til byen. Men de får med seg det som skjer. Og en protestaksjon kan sikkert være nyttig der og da. Men god byreklame er den ikke.

God helg!

Et lite knippe protestaksjoner:

1) Oppdrettsmotstandere leverer ordfører Karen Kuvaas 6.000 underskrifter i 2009. Særdeles viktig for å stanse oppdrett i Ofotfjorden.

2) Ikke alle protester er så fryktelig dumme. Sykehusalliansen har blitt en seriøs stemme i debatten på nasjonalt nivå – med en kombinasjon av faglig tyngde, folkelig engasjement og effektiv kommunikasjon.

3) Kampen om Framneslia ble endelig avgjort i 2012. Men fortsatt protesteres det heftig mot flyplassnedleggelsen.

4) I Håkvik jobbes det på spreng for å protestere mot havn-, jernbane- og industriutvikling på Håkvikleira.

5) Sosiale medier koker når det er snakk om å bygge et enetasjes handelsbygg på Demag-tomta. Flere politiske partier er kritiske til utbyggingen.

6) Kampen om Frydenlundsforbindelsen er en av protestaksjonene som pågår akkurat nå.

7) Utbyggingen av Taraldsvikjordet vekker følelser. Og en protestaksjon.

8) I forbindelse med budsjettkutt i 2009 ble kulturskolen som alle andre kommunale avdelinger pålagt å kutte noen stillinger. Fakkeltog og påstander om rasering av byens kultur flommet. På bildet må igjen Karen Kuvaas motta underskrifter.

PS! Dette er selvsagt bare en liten oversikt over protestaksjoner i Narvik-regionen opp gjennom det siste tiåret.

Artikkeltags