Forestillingen inneholdt både musikk, dans og skuespill. På scenen sto både elever og lærere.

Gråt seg til å få lov

Lærer Hilde Taen (52) forteller at hun gråt seg til at Framnes ungdomsskole skulle å få lov til å sette opp denne forestillingen.

Det er Taen som har hatt hovedansvaret, og hun forteller at målet med forestillingen var at publikum skulle få flire, lære noe, og få noe og tenke på. Hun forteller at alle gruppene sto skikkelig på den siste uken, og at både elevene og lærere gjorde en god jobb. Og i etterkant er hun fornøyd med resultatet.

Mye forarbeid

Før aktørene flyttet ned til Folkets Hus, jobbet alle med forberedelser på skolen noen dager. Der var lærere og elever i full sving med å lage kulisser, øve dans og skuespill, sy kostymer, og produsere lydfiler. Alle, både lærere og elever, jobbet intenst med å komme i mål med dette.

Litt om forestillingen

Forestillingen var i to akter, og ble godt likt av publikum. Hovedrollene ble spilt av Eva Lagaard (16) som Rødhette, Aksel Norum (13) som Askeladden, og Mie Erica Svenningdal Dybwad som klovn (15).

I pausen ble det solgt. Pengene som Framnes ungdomsskole fikk inn på dette, går til en skole i Kikinda, Narviks vennskapsby i Serbia.

Gøyalt å spille klovnen

Mie Erica Svenningdal Dybwad mener at forestillingen var fin, og hadde et bra budskap. Hun synes det var gøyalt å spille klovnen, fordi det er en unik rolle med mange replikker. Samtidig var det klovnen som trakk opp publikum.

Godt samarbeid

Gunnar Gamst (59) synes det var en fantastisk forestilling hvor alt fungerte bra.

– Den hadde et fantastisk budskap, og en rød tråd gjennom det hele, sier Gamst.

Han trekker også frem at uten elevenes engasjement, så hadde det ikke vært mulig å sette opp en slik fantastisk forestilling som viser at elevene og lærerne jobber på lik linje. Forestillingen har et klart buskap mot mobbing, og er bedre enn andre anti-mobbe program fordi man jobber mot et felles mål om å lage en super forestilling sammen.

– Hadde ikke elevene og lærerne jobbet sammen, så hadde vi ikke fått et så bra resultat og tema – sier Gunnar Gamst.