La meg starte med å rose Narvik kommune: Gjennom digitale folkemøter har kommunen de siste ukene involvert innbyggerne bredt i arbeidet med kommuneplanen. Med representanter for innbyggerne som gjester i en stor sal eller på en stor scene, med trygg avstand fra hverandre, har programleder Kjetil Moe ledet diskusjoner og samtaler om kommunens fremtid fra flere steder i kommunen.

Underveis har rådmann Lars Skjønnås og assisterende rådmann Lars Normann Andersen svart på innspill både fra gjestene og de mange som har kommentert sendingen underveis. Bedre involvering i arbeidet med kommuneplanen får man nesten ikke. I hvert fall ikke i en pågående pandemi.

Folkemøtene har gitt kommunen mange innspill tilkommuneplanen. Ett viktig mål er å sikre at Narviker attraktiv for mennesker og næringsliv. Hva skal til for å sikre bolyst? Hva skal til for å sikre arbeidsplasser? Hva skal til for at folk flytter til Narvik og ikke fra?

Nå er det for mange som flytter fra, og det er spesielt unge voksne og unge som forsvinner. Det er kanskje ikke så rart?

Det har kommet rundt 100 skriftlige innspill til kommuneplanen. De kommer i tillegg til kommentarene i møtene. Mange innspill går igjen. Noen har kommunen allerede planer om å gjøre noe med, noe blir kanskje ikke gjort noe med. Noen kan kommunen rett og slett heller ikke gjøre noe med. Det er fordi det ikke er kommunen som sitter med ansvaret.

Det gjør det ikke mindre viktig. Jeg snakker om det videregående utdanningstilbudet i Narvik. At tilbudet her over tid er blitt kraftig redusert, er et større problem enn vi tar innover oss. Èn av gjestene i kommunens folkemøter har vært Tina Thune. En stolt bjerkviking. Yrkessjåfør i familieselskapet Thune transport – Ingolf Thune AS i Bjerkvik. På to folkemøter er hennes stemme blitt lagt merke til. Sist med en bønn om at Herjangsfjellets mange turmuligheter utvikles som et reiselivsprodukt på lik linje med Narvikfjellets anlegg i Fagernesfjellet.

Tina har også problematisert det faktum at logistikk-knutepunktet Narvik ikke har en egen yrkessjåfør-utdanning. Kampen om en slik utdanning i Narvik har vært langvarig. Foreløpig har den vært resultatløs. Men det er selvsagt en gedigen logisk brist at hovedstaden for logistikk i nord ikke har et tilbud til ungdom som ønsker å utdanne seg til noe de kan jobbe med i sin egen hjemby.

Eksemplene på slike logiske brister er dessverre mange. Reiselivet er et annet eksempel.

Vi bygger opp regionen som et spennende reiselivsprodukt. Polar park, Narvikfjellet, cruisehavna og Arctic Train er spydspissene. Men da den nye videregåendelinjen salg, service og reiseliv skulle plasseres ut i Nordland fylke, ble Narvik forbigått. Til tross for at reiselivsnæringen etter hvert er blitt et stødigere bein å stå på for Narvik-samfunnet. Dessverre mistet vi også en mulig universitetsutdanning innen reiseliv til UIT avdeling Alta. En slik universitetslinje ville styrket Narvik som et attraktivt reiselivsprodukt. Fra et kull med reiselivsstudenter og -elever hadde det garantert vokst ut nye reiselivsprodukter og gründere som ville hatt Narvik som utgangspunkt for sin idé. Det ville skapt et yrende reiseliv.

Men vil du utdanne deg til en jobb innen reiseliv, må du flytte vekk fra Narvik. Det må du også hvis du for eksempel vil jobbe med å markedsføre Narvik som en reiselivsdestinasjon. Til det trenger vi kreative, unge hoder som tilegner seg kompetanse om kommunikasjon og medier. Som kan utfolde seg kreativt i utdanningsløpet og leke med bilder, tekst, grafikk og levende bilder. Vi hadde hatt sterkt behov for en medie- og kommunikasjonslinje, men den er lagt ned. Det siste kullet på medier og kommunikasjon går ut i år.

En by som skal tiltrekke seg unge må ha et oppegående kulturliv. Vi har fantastiske utøvere i Narvik, og heldigvis – takket være kulturskoletilbudene – gror det også blant de yngste. Men den virkelige vekstfabrikken er nedstengt. I 2018 ble den videregående linjen musikk, dans og drama besluttet lagt ned. Unge talenter som ville velge et liv i kulturens tjeneste må flytte fra Narvik for å følge drømmen. Det har mange også gjort.

Skal vi skape og beholde arbeidsplasser i Narvik, må ungdommen også ha en mulighet til å utdanne seg til de jobbene vi ser vi har behov for.

Da hjelper det ikke at familier flytter ut av Narvik kommune for at ungdommene skal kunne gå drømmelinja på videregående.

Det jobber imot oss. Kraftig imot oss. Det må satses på videregående utdanning, og de riktige tilbudene – uavhengig av søkertall. Og det er fylkets ansvar å sørge for disse tilbudene. Det er ikke bare ungdommenes, men kommunens fremtid det handler om.