Universell utforming og nye Narvik ungdomsskole

Kirsti Fosshaug, regionkontorleder Norges Handikapforbund Nord-Norge

Kirsti Fosshaug, regionkontorleder Norges Handikapforbund Nord-Norge Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Norges Handikapforbund ønsker debatten om universell utforming velkommen.

Først vil vi takke det Kommunale Rådet for Funksjonshemmede som har vært på befaring på den nye ungdomsskolen i Narvik, og for at de deler sine tanker og funn. Vi synes en debatt om universell utforming og TEK 17 er viktig fordi dette er lover og forskrifter som for det første utgjør et minimum om hva som må være på plass, og for det andre er dette rammer som fornyes og endres, alt etter ervervelse ny kunnskap og politiske vedtak. Siden dette ikke er statiske størrelser, men noe som endrer seg, er det viktig at vi diskuterer og bringer inn erfaringer fra de som skal bruke dette bygget. Og det er nettopp dette rådet for funksjonshemmede (med flere) skal gjøre i slike saker.

Kollektiv kunnskapsløshet.

NHF Nord-Norge erfarer at vi ennå er i en startfase med å tenke gode løsninger og gode bygg i Troms og Finnmark og Nordland. Det er så lett å tenke at TEK 17 er det optimale, og man glemmer at utformingen ofte kan og bør gjøres bedre enn minimumskravene. For å ha framdrift og skape noe nytt må vi strekke oss litt lengere, og bruke dette handlingsrommet til utvide hvordan vi tenker og bygger. Jeg vil påstå at vi er nokså konservative i hvordan vi tenker bygg og bolig. Eksempelvis er ikke boligmassen i Norge tilpasset folks behov på en god nok måte. Det viser seg ved at altfor få boliger er universelt utformet, og funksjonshemmede stenges ute fra det ordinære boligmarkedet. Et annet eksempel er at vi har altfor få boliger tilpasset enslig husstand (med en økonomi). Det er nesten umulig for singel å komme inn på boligmarkedet, til tross for at andelen av voksne som velger å leve alene har økt betraktelig de siste 30 årene. Vi er generelt litt «bakpå», og det gjelder ikke bare Narvik kommune, det gjelder den generelle tenkningen om bygg og bolig. Derfor er også diskusjoner som dette så viktig.

Eiendomssjefen i Narvik kommune, synes det er trist at det skapes et inntrykk av at den nye ungdomsskolen er full av feil og mangler. Morten Fredheim Hanssen står selvfølgelig fritt til å ha sin egen tolkning av tilbakemeldingene fra rådet. På en annen side det er også nærliggende å tolke rådets uttalelser som en utfordring til byggherre/arkitekt om å bruke handlingsrommet (mellom minimumskrav og drømmebygg) til å gjøre bygget til noe mer enn et «minimumsbygg». Hvordan kan vi gjøre det til et godt bygg som ikke stenger noen ute ( eksempelvis flerkulturelle, funksjonshemmede, elever som bryter med norm for kjønn, unge av lavinntekts familier med mere)? Bakteppet her er at det er en ungdomsskole, og lov og forskrifter må være på plass, men man bør også ta utgangspunkt i ungdom og ungdomsliv. Hva er viktig for at skolen skal være et godt bygg for læring og dannelse? Og vi er helt enig i at do er mer enn do for ungdommer (særlig jenter). Det er også en sosial arena, der helgas erfaringer deles, der invitasjoner gis med mere. Det er sårt og vanskelig for elever som møter fysiske barrierer som hinder de å ta del i det som også er viktige sosiale arenaer. Kan man løse do-utfordringene ved å legge opp til å beholde HC toalettet og samtidig gjøre en av doene inne på jente og guttetoalettene til HC-toalett?

Det er også viktig å påpekte at når en skal ta høyde for funksjonshemmedes behov så snakker vi ikke om spesielle behov. Vi snakker om helt vanlige behov som eksempelvis behov for å bli anerkjent, behov for vennskap, behov for å lære og behov for å være den man er. Det er med andre ord ikke individet som har spesielle behov, det er bygget som krever gode løsninger.

For å ivareta dette krevers det god tenkning og faglige løsninger som kompenserer for ulike funksjonsnedsettelser.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken