I en artikkel i Fremover om kommuneøkonomien i Narvik sier kommunalsjef Rolf M. Lossius at «private barnehager stikker av med 5-6 millioner kroner mer enn budsjettert». En slik uttalelse mener vi styrere i noen av byens private barnehager det er grunn til å reagere på.

Slik uttalelsen er gitt, kan det se ut som om de private barnehagenes har skyld i at Narvik kommune sliter med økonomien.

Sannheten er at private barnehager i Narvik får sine tilskudd regnet ut fra kostnadene de kommunale barnehagene i Narvik hadde to år i forveien.

Antall barn i kommunale og private barnehager har ikke endret seg vesentlig de siste årene. Dersom kommunens kostnad til private barnehager er høyere i år enn i fjor, skyldes det at de kommunale barnehagene hadde høyere kostnader per heltidsplass i 2019 enn i 2018.

Og dersom kommunens kostnad til private barnehager er høyere enn budsjettert, skyldes det at kommunen har bommet grovt i budsjetteringen, ikke at private barnehager «stikker av» med mer penger enn gitt i forutsetningene.

Når kostnadene har økt i kommunale barnehager, har vi tillit til at de kommunale barnehagene ikke har sløst med pengene, men har tilstrebet å gi et barnehagetilbud av høy kvalitet og i tråd med gjeldende lover og forskrifter.

Derfor ser vi med uro på at kommunalsjefen varsler at han nå akter å ta grep for å få ned kostnadene i de kommunale barnehagene.

Vi har vanskelig for å tro at ytterligere nedskjæringer i barnehagesektoren vil ha positive følger for barn og familier i Narvik.

Vi har full forståelse for at Narvik kommune sliter økonomisk, men tenker at vi også er nødt til å se barnehagesektoren i et større bilde: Skjæres det ytterligere ned, vil det gå ut over kvaliteten i barnehagene. Og er det noe vi vet, så er det at det å investere i en trygg og god barndom, er noe kommunen i det lange løp vil tjene på.

Narvik kommune har flotte barnehager – både de kommunale og de private, og alle er vi avhengige av en økonomisk ramme som gjør det mulig å drive barnehager med god kvalitet.

God kvalitet innebærer nok personale (med økonomi til å ta inn vikarer ved sykdom), tid og rammer som gjør det mulig å delta i kompetansesatsinger både nasjonalt og kommunalt, og ikke minst TID til å være sammen med barna og ivareta hver og en av dem ut fra hvert enkelt barns behov og eventuelle utfordringer.

Barnehagene er i dag underlagt en bemannings- og pedagognorm som vi ved lov er pålagt å følge. Lønnskostnadene i barnehagene tar cirka 80 prosent av tilskuddene barnehagene får. Resten skal dekke husleie, strøm, kommunale avgifter, renovasjon, vedlikehold og ikke minst materiell til bruk i det pedagogiske arbeidet.

Narvik kommune har lagt seg på et kostnadsnivå i det nedre sjikt i Barnehage-Norge. For hvert barn under tre år ligger driftstilskuddet i Narvik 17.000 kroner under gjennomsnittet for kommuner i Norge. Blant om lag 250 kommuner med private barnehager er det 215 kommuner som bruker mer penger per heltidsplass enn Narvik.

Dette er ikke fordi Narvik kommune er «flinkest i klassen» til å få mest velferd ut av hver krone – det er et klart signal om at økonomi prioriteres foran kvalitet.

Dersom det blir ytterligere kutt, vil atter en gang de minste barna bli skadelidende.

Barnehagene har – som resten av samfunnet – stått på og fulgt råd og regler gjennom koronatiden. Guri Melby talte med store ord om at alle ekstraordinære kostnader i forhold til koronarestriksjonene skal dekkes, og det ble lovet en milliard ekstra til barnehagene. Vi har ikke mottatt ei krone, selv om vi kan dokumentere ekstra kostnader vi har hatt i denne tiden.

Barnehagene kategoriseres fra kommunens side som en utgiftspost. – det sies sjelden noe om verdiskapningen.

Barnehager er en viktig faktor for å få tilflyttere til byen og bolyst for kommunens småbarnsforeldre. Private barnehager står for omtrent halvparten av barnehagetilbudet i Narvik. Vi styrerne i private barnehager går på jobb hver eneste dag med ønske om å kunne levere tjenester av høyeste kvalitet.

Da er det et dårlig tegn når vi blir omtalt som et problem for kommuneregnskapet – og et enda dårligere tegn når kommunaldirektøren gir signaler om å kutte ytterligere i bruken av ressurser på de minste barna.