Opprinnelig fikk nye Hamarøy kommune drøyt 15 millioner kroner i etableringstilskudd for arbeidet med å slå sammen Hamarøy med Tysfjords vestside. Nå har de bedt om nye 18,5 millioner i en ekstraordinær tildeling.

Det skjer etter at de fikk nesten 5 millioner ekstra for knapt to år siden av daværende kommunalminister Jan Tore Sanner.

Mer enn Narvik

Nye Hamarøys pengebehov blir dermed større enn det nye Narvik ser ut til å klare seg med.

Også arbeidet med nye Narvik kommune fikk ekstra midler, 5,5 millioner, fordi departementet innså at det å dele Tysfjord kommune inn i to nye kommuner var mer krevende enn det bare å gjennomføre «rene» kommunesammenslåinger.

Totalt endte nye Narvik opp med å få totalt 35,6 millioner, mens Hamarøy fikk 20,5 millioner.

Nå har Hamarøy altså bedt om 18,5 millioner kroner ekstra for å komme i mål.

Det fremgår av en henvendelse som fellesnemnda for nye Hamarøy kommune har gjort til nåværende Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Les også:Delingen av Tysfjord: Nye Narvik vil gi Hamarøy 120 millioner for ny grense

Dette betyr at nye Hamarøy kommune mener at de trenger mer penger enn nye Narvik for å komme i mål. Totalt ønsker Hamarøy 39,1 millioner – et beløp som er 3,5 millioner høyere enn det som er bevilget til arbeidet med nye Narvik.

Politisk arbeid

Nye Hamarøy kommune blir bestående av dagens Hamarøy, samt Tysfjords vestside – til sammen ca. 2.800 innbyggere.

Nye Narvik kommune blir bestående av dagens Narvik og Ballangen, samt Tysfjords østside – til sammen ca. 22.000 innbyggere.

Den desidert største økonomiske smellen nye Hamarøy så langt er i ferd med å gå på, er knyttet til fellesnemnda – altså det politiske arbeidet.

Dette var opprinnelig budsjettert til å koste 290.000 kroner. I mars ble dette oppjustert til 1,05 millioner.

Ikke før hadde man rundet april, var merbevilgningen brukt opp, og vel så det.

Les også:Rune Edvardsen:– Jeg håper virkelig at vi har noe som vi kan bli enig om her

Man er nå en halv million i minus, og man planlegger å bruke ytterligere en halv million på politisk arbeid før året er omme.

Pengene går med til «møtegodtgjørelse, reise, tapt arbeidsfortjeneste mv.», fremgår det av dokumentet som er sendt til Fylkesmannen i Nordland og kommunaldepartementet.

Opp til departementet

Prosjektleder Robert Isaksen i Kommunal- og beredskapsavdelinga hos Fylkesmannen i Nordland forteller til Fremover at de ikke kommer til å ha noe med selve vurderingen av om nye Hamarøy skal få ekstra midler, og i tilfelle hvor mye.

– Det blir ikke vår rolle i dette. Det er departementet som eventuelt har de midlene som må til, og vurderingen skal og må gjøres der. Vår rolle blir å bekrefte at nye Hamarøy har utfordringer med å få pengene til. Og det er det ikke tvil om, sier Isaksen.

Kostbart utgangspunkt

Han peker på at det er to krevende prosesser som går med både å lage den nye Hamarøy kommune og den nye Narvik kommune.

– Begge disse nye kommunene har jo allerede fått hver seg rundt fem millioner kroner ekstra, fordi de modellene man har for å beregne tilskudd ikke tok nok høyde for at det er mer krevende å dele en kommune, slik som Tysfjord blir, enn det å gjennomføre rene kommunesammenslåinger.

– Vi skal ikke se bort fra at den spesielle situasjonen der både dagens Tysfjord og Hamarøy er Robek-kommuner, også er kostnadsdrivende for prosessen med å lage en ny kommune.

Skal bekrefte, ikke mene: Prosjektleder Robert Isaksen hos Fylkesmannen i Nordland forteller at de der kommer til å bekrefte at Hamarøy er i pengenød, og så er det opp til departementet å mene noe om dette.
Skal bekrefte, ikke mene: Prosjektleder Robert Isaksen hos Fylkesmannen i Nordland forteller at de der kommer til å bekrefte at Hamarøy er i pengenød, og så er det opp til departementet å mene noe om dette.

– Hvis ressursene i utgangspunktet er skrapet til beinet, kan det fort bli dyrt når man skal gjøre noe ekstra. En kommunesammenslåing, er i høyeste grad noe ekstra.

– Men som sagt. Dette er noe departementet skal ta stilling til. Vi kommer til å bekrefte at nye Hamarøy ser ut til å mangle penger til å fullføre arbeidet med kommuneetableringen på en god måte, sier Isaksen.

Bestemmer selv hvordan

Hvordan nye Hamarøy har brukt pengene de allerede har fått, vil han ikke mene noe om.

– Fellesnemndene for de ulike nye kommunene står veldig fritt til å forvalte midlene de har fått tildelt. Det er geografiske forskjeller og ulike behov.

– Det er ingen andre enn fellesnemndene som i utgangspunktet kan gjøre avveiningene mellom det ene og det andre. Da har de også privilegiet, og ansvaret, med å bruke midlene riktig der de mener disse gjør størst nytte, sier Isaksen.

Narvik: 600.000 på politisk arbeid

Tall Fremover har fått fra prosjektadministrasjonen for nye Narvik kommune, viser at man der forventer å klare å gjennomføre kommunesammenslåingen uten å be om ekstra midler. Til sammenligning planlegger nye Narvik å bruke inntil 600.000 kroner på det politiske arbeidet i fellesnemnda. Altså 1,4 millioner mindre enn Hamarøy.