De siste fem årene har gamle Narvik kommune hatt en investeringsveipakke på åtte millioner kroner hvert år. Det har gjort at kommunen har fått ned andelen veier i rød sone fra 50 prosent til 37 prosent. Målet som var satt var at de fram til 2025 skulle ned til maks 20 prosent på rød sone, men etter at budsjettvedtaket kom, som sier enhetsleder Trond Solberg at Veg og park bare har 2,5 millioner kroner i vedlikeholdsmilder og null kroner i investeringsmidler i den nye kommunen, er ikke det oppnåelig.

– Folk har nok registrert hva vi har gjort i gamle Narvik kommune i fem år nå, slik at det er ei forventning på at vi skal gjøre noe. Det var også planen, men med det nye budsjettet går ikke det, sier en smått oppgitt enhetsleder.

Redusert trafikksikkerhet

Veg og park deler veinettet inn i tre soner, grønn, gul og rød. Grønt er gode veier, gult er helt ok og rødt er dårlige veier. Rødt betyr at forfallet er gått så langt at det må gjøres store omfattende tiltak med både renovering og påkostning. Man må gjøre noe med topplaget, bærelaget, forsterkningslaget, grøftene og stikkrenner. De må ofte bygge mye nytt når veiene er innenfor rød sone.

– Dessverre medfører det større kostnader for brukerne av veinettet. Dårlige veier betyr større slitasje på kjøretøy. Det kan bli dårlig miljø langs veiene og kan medføre en reduksjon i trafikksikkerheten, dessverre. Dette nivået er rett og slett ugreit for veiene.

– Situasjon nå er at Narvik kommune har en stram økonomisk situasjon. Slik at i budsjettvedtaket for 2020 så var det ikke rom for å fortsette veipakkene og det var heller ikke rom for å kunne øke vedlikeholdet på de eksisterende veiene. Det betyr at vi har 2,5 millioner kroner, og ikke de 12,5 millionene vi skulle ønske, forteller Solberg.

ALARMERENDE: Grafen viser hvor dårlige veier man vil ha i kommunen om ti år hvis man ikke får mer tilskudd. Skjermdump/Narvik.kommune.no
ALARMERENDE: Grafen viser hvor dårlige veier man vil ha i kommunen om ti år hvis man ikke får mer tilskudd. Skjermdump/Narvik.kommune.no

Høy andel dårlige veier

Nye Narvik kommune har 280 kilometer vei, hvorav 101 kilometer er grusveier. I gamle Narvik var det bare fem kilometer grusvei. Det gjør at etterslepet på de kommunale veiene er på totalt 97 millioner kroner. Det er 45 millioner kroner i gamle Narvik og 52 millioner i Ballangen/Tysfjord. For å unngå at etterslepet blir større måtte man ha hatt ti millioner kroner per år mer enn det Solberg har nå.

– Ballangen/Tysfjord har i stor grad ikke vedlikeholdt veiene sine de siste årene. Det er et faktum. Hele 63 prosent av veinettet ligger i rød sone. Det er en særdeles høy andel dårlige veier, sier enhetslederen.

Veg og park bruker en veiteknikker hvert år til å måle standarden på veiene og registrere skadeutvikling og slitasje. Han var ikke veldig imponert.

– Han var rett og slett veldig oppgitt. Det var lenge siden han hadde sett så mye dårlige veier, sier Solberg.

Tar kritikken

Per Kristian Arntzen som var ordfører i Ballangen sier kritikken fra Trond Solberg er berettiget og roser han for at han sier ifra om tilstanden på veiene.

– Jeg skal ikke gå i noen forsvarsposisjon. Faktumet er at vi har måtte nedprioritert veiene fordi vi valgte å prioritere skoler, barnehager og eldreomsorgen da vi var i den særdeles dårlige økonomiske situasjonen som gjorde at vi var på ROBEK-lista. Vi hadde et håp om å bedre veiene når vi kom oss ut av lista og hadde faktisk veiene øverst på prioriteringslista, men så langt kom vi ikke, sier Arntzen.

Desember 2019. kommunestyresalen Narvik. Per Kristian Arntzen, sp, varaordfører Narvik
Desember 2019. kommunestyresalen Narvik. Per Kristian Arntzen, sp, varaordfører Narvik(FOTO: )

– Men det er utrolig bra av Trond å påpeke problemene. Det viser at han har god oversikt og vi får noe å jobbe ut ifra.

Også tidligere Tysfjord-ordfører Tor Asgeir Johansen roser Trond Solberg, og kan innrømme at veinettet i gamle Tysfjord er dårlig.

– Vi ser jo at vi henger etter på vedlikeholdet av de kommunale veiene, og det er ikke tvil om at vi må ha et ekstra øye på veiene framover. Derfor er det kjempebra at Trond har god oversikt og har verktøy vi kan bruke hvis det blir rom for noen reguleringer, sier Johansen.

KLAR TALE: Fra avtroppende Tysfjord-ordfører Tor Asgeir Johansen, som bestemt mener at Stetinden er Norges nasjonalfjell.
KLAR TALE: Fra avtroppende Tysfjord-ordfører Tor Asgeir Johansen, som bestemt mener at Stetinden er Norges nasjonalfjell.(FOTO: )

Drastisk økning

I det nye budsjettvedtaket er det heller ikke mye å hente fra gamle Ballangen/Tysfjord. Midlene som kommer fra gamle Ballangen/Tysfjord er driftsmidler og ikke vedlikeholdsmidler. Driftsmidler er midler som skal sikre at innbyggerne kommer seg fram, og det er ikke tilført vedlikeholdsmidler i forbindelse med sammenslåingen. Dermed kan ikke folk forvente for mange oppgraderinger på veiene i den nye kommunen.

Det vedtatte budsjettnivået for 2020, hvis det fortsetter på samme nivå i ti år, viser en drastisk økning av veier i rød sone. Gamle Narvik kommune vil øke fra 37 prosent til 67 prosent, mens gamle Ballangen/Tysfjord vil øke fra 63 prosent til 93 prosent.

– Den utviklingen gjør også at de uforutsigbare akuttiltakene våre vil akselerere. Vi vet ikke når de kommer eller hva de vil koste, men de har som regel en veldig høy pris, men vi må ta hånd om de. Det er da vi må bruke de 2,5 millionene vi har, og kan dermed ikke bruke de pengene på andre prosjekter, forklarer Solberg og fortsetter:

– Hvis vi skal fryse forfallet og jobbe oss fram til en målsetting om at vi om ti år skal ha maks 20 prosent av veiene i rød sone, må vi ha økning på ti millioner kroner hvert år. I praksis sier det at vi har 2,5 millioner kroner når vi egentlig burde hatt 12,5 millioner kroner i året. Hvis vi fortsetter på dette nivået så vil det om ti år koste oss rundt 140–150 millioner å fikse veiene som har forfalt i løpet ti år i stedet for 80–90 millioner kroner. Ta for eksempel et hus. Hvis du ikke maler huset ditt med jevne mellomrom må du til slutt rive all bordkledning og bytte den. Det er mye dyrere enn å male hvert femte eller tiende år. Slik er det med vedlikehold av infrastrukturen også.

Redusert framkommelighet

Med akuttiltak menes oppgaver som har hovedfokus på overvann, flom, grøfter, stikkrenner, bekkinntak og fjellskjæringer. Dermed blir ingen andre mindre vedlikeholdsoppgaver gjennomført. Driftsdelen er ikke endret som betyr at Veg og park vil gjennomføre driftsoppgaver som i all hovedsak er å sikre framkommelighet.

– Men at det vil oppstå perioder med redusert framkommelighet, og da spesielt på de 101 kilometerne med grusvei. For eksempel på våren når det er teleløsning.

Optimistisk

Myke trafikanter kan også komme til å merke budsjettvedtaket. Innenfor de veipakkene som har vært har Veg og park investert i nye tiltak på å utbedre kryss, fotgjengeroverganger og generell trafikksikkerhet. Det får de nå ikke gjort. Blant annet får Veg og park ikke renovert Domuskrysset slik de hadde planlagt.

Selv om det per nå ikke ser veldig lovende ut for veien i den ny kommunen, er enhetslederen optimistisk.

– Den økonomiske situasjon og de budsjettrammene vi blir tildelt er vi nødt til å forholde oss til. Jeg vet at det har vært en veldig utfordrende situasjon for kommunestyret å prioritere. Lånegraden til kommunen er veldig høy, så det gjør at det ikke er enkelt. Våres jobb er å forholde oss til de rammene vi får, men jeg håper jo at Narvik kommune skal komme i en slik økonomisk situasjon som gjør at vi igjen kan prøve å nå målet om maks 20 prosent veier i rød sone. Jeg håper å nå den målsettingen innen rimelig kort tid.

Parkdelen blir ikke berørt

Men heldigvis er det litt lys i enden av tunnelen. Som mange vet er det ikke bare veier Veg og park holder på med. De jobber også med parkene i kommunen, noe som er viktig for omdømmet til kommunen, trivsel og helse. Trond Solberg kan fortelle at parkdelen ikke blir berørt av budsjettvedtaket.

– Parkdelen er opprettholdt på samme nivå. Det betyr at vi blant annet skal gjøre litt mer i Bjerkvik i 2020 enn i 2019. Vi kommer også til å gjøre noen enkle tiltak i Ballangen og Kjøpsvik sentrum på parksiden. Det skal vises at vi har vært der også, sier han og humrer.

– Men slik det er nå med hvordan veiene blir framover med det budsjettet som er vedtatt er det som i Monopol: Vi rykker tilbake til start når det kommer til veistandarden, sier Trond Solberg humoristisk.

Kan ikke love noe

Det er ikke bare Trond Solberg som er optimistisk, selv om det per nå ikke ser veldig bra ut for veinettet i den nye kommunen.

– Vi må huske at det er litt unntakstilstander med mange x'er og y'er her. Da budsjettet ble bestemt stakk vi egentlig bare fingeren litt i lufta for å finne en noenlunde grei plan fordi alt er helt nytt for alle. Når vi får stablet oss litt på føttene og får oversikt kan vi kanskje vurdere en budsjettregulering der vi kanskje kan få inn mer midler til veiene, forklarer Tor Asgeir Johansen.

Per Kristian Arntzen er enig.

– Når det gjaldt budsjettprosessen var den ikke helt god og det vil nok bli behov for en budsjettregulering. Veier er utrolig viktig for næringsdrivende og bolyst, så vi er nok nødt til å se på budsjettet igjen. Men vi kan selvsagt ikke love noe som helst.