Et nytt politisk landskap i Norge

Av

De store partiene taper stort – til fordel for grønne og radikale partier på venstresiden. Valget etterlater seg et nytt politisk landskap, mener forskere.

DEL


Valgresultatet – basert på Valgdirektoratets prognose ved midnatt – ser ut til å danne grunnlaget for et nytt, radikalt og grønt politisk landskap, ifølge valgforsker Peter Egge Langsæther ved NTNU.

– I Europa har vi sett at grønne partier og det radikale venstre styrker seg, mens de tradisjonelle partiene svekkes. Det vi ser i Norge nå, er en del av en europeisk trend, sier han til NTB.

Da rundt 40 prosent av stemmene var telt opp mandag kveld, lå Ap an til å få en oppslutning på drøyt 24 prosent på landsbasis, ifølge Valgdirektoratets prognose for fylkesvalget. Hvis prognosen treffer, vil Ap gjøre det dårligste lokalvalget i partiets historie. Den tidligere bunnoteringen ble satt i 2003 med 27 prosent.

Ap og H valgets tapere

– Vårt svake valgresultat føyer seg inn i det vi ser i andre land – fløypartier og énsakspartier har hatt oppdrift, og styringspartier som oss, har hatt motvind, sa partileder Jonas Gahr Støre da han talte til valgvaken.

Han medga etter talen at valgresultatet gir grunn til bekymring, men avviste å kalle det en «katastrofe».

Det andre partiet som utmerker seg når det gjelder tapt oppslutning, er Høyre, som kan falle under 20 prosent på landsbasis etter en tilbakegang på oppunder 4 prosentpoeng fra kommune- og fylkesvalget for fire år siden. Høyre-lederen ville ikke gå lenger enn å si at valgresultatet er «skuffende», og at hun gjerne skulle «sett at flere byer og bygder lå an til å få blått styre».

– I Norge og Skandinavia har de sosialdemokratiske partiene klart seg rimelig godt sammenlignet med søsterpartier lenger sør i Europa, men den langsiktige utviklingen som man har sett i Europa, ser man også her, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

Han mener utviklingen må forstås i lys av at debatten i stor grad preges av spørsmål som klima, bompenger og distriktspolitikk der partier som Ap og Høyre mangler tydelige svar.

MDG: Tidsskille i politikken

Miljøpartiet De Grønne lå i 22.30-tiden an til å få en oppslutning på landsbasis på snaut 8 prosent, og partiet vil med det være en av valgets vinnere sammen med Senterpartiet. I Oslo kan oppslutningen bli rundt 17 prosent – ifølge prognosen hele 8,7 prosentpoeng høyere enn ved valget i 2015.

– Hvis vi havner i det sjiktet, tror jeg det betyr et tidsskille i norsk politikk. Den gamle høyre-venstre-aksen blir kraftig utfordret av et parti som mener grått-grønt er den viktigste skillelinjen, sier MDGs nasjonale talsperson Arild Hermstad til NTB.

SV og Rødt vil fortsatt være for småpartier å regne – basert på en ventet oppslutning på henholdsvis 6 og 4 prosent – men begge partiene kan få rundt 2 prosentpoengs framgang hver.

For Rødts del innebærer det en dobling av oppslutningen fra forrige fylkesvalg.

Regjeringspartiene sliter

Senterpartiet ligger på sin side an til å bli den andre av valgets desiderte vinnere – med en formidabel framgang på over 6 prosentpoeng til nesten 15 prosent på landsbasis.

Ifølge prognosen blir de fire partene som sitter i regjering sammen, straffet av velgerne. Fremskrittspartiet kommer til å tape snaut 2 prosentpoeng i oppslutning og ende under 9 prosent, hvis prognosen slår til. Frp vil i så fall gjøre sitt dårligste fylkesvalg siden 1991.

Kristelig Folkeparti og Venstre faller nesten like mye til rundt 3 og 4 prosent i fylkesvalget.

Ifølge landsoversikten ligger Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) an til å få 3,4 prosent av stemmene på landsbasis. I Bergen kan partiet imidlertid få hele 18 prosents oppslutning, ifølge de opptelte forhåndsstemmene. I Oslo ligger partiet an til å få 6,4 prosent.

Artikkeltags