Ordførerens annonserte ekstraordinære kommunestyrebehandling i siste kommunestyremøte må vi nå gå utifra ikke vil bli avholdt siden det har vært fullstendig taushet i det siste omkring saken og fordi vi nå nærmer oss årets andre måned.

Jeg tillater meg derfor nå å komme med noen råd til ordfører og fungerende administrasjonssjef.

1. Kommunestyrets medlemmer må nå omgående få tilgang til varslingsrapporten i usladdet form. Lovgrunnlaget for dette har jeg tidligere gitt og trenger ingen ytterligere repetisjon. Statsforvalteren er også klar på dette.

På denne måten blir saka tilstrekkelig opplyst for alle kommunestyrets medlemmer slik at en kan ta stilling til et innsynskrav som har ligget hos kommunen i snart 4 måneder. Bare dette alene tilsier en umiddelbar handling fra ordfører og administrasjonssjef.

2. Administrasjonssjefen plikter selvfølgelig å saksforberede saka som gjelder innsyn, dvs finne det lovgrunnlaget som enten åpner for innsyn eller om det i lovteksten ikke skal gis unntak fra innsyn av taushetsbelagte årsaker. Denne interesseavveininga mellom taushetsbelagte opplysninger som rapporten måtte inneha og den allmenne interessen saker som dette har, er det administrasjonssjefen som gjør eller innleid kompetanse dersom habilitetshensyn tilsier det.

Problemstillingene som reises når lovpålagt taushetsplikt påberopes, er også interessante juridiske spørsmål også for en folkevalgt. Offentlighetsloven skal sikre at forvaltninga eller i vårt tilfelle den kommunale virksomheten både er åpen og gjennomsiktig og sikrer innbyggernes rettssikkerhet på en måte som dokumenterer tillit. Derfor er hovedregelen at alle kan kreve innsyn noe jeg understreket sterkt i kommunestyrets møte 23 september 2021.

Likevel, offentlighetsloven paragraf 13 gir kommunen både en rett og en plikt til å unnta taushetspliktige opplysninger fra offentlighet. Går vi imidlertid til forvaltningsloven §13 a nr 1, så sies det ganske klart her at taushetsplikt ikke er til hinder for at opplysninger gjøres kjent for dem opplysningene her gjelder, altså varslerne i vårt tilfelle. Dette fastslår også Arbeidsmiljøloven uten at denne neppe alene kan brukes som lovmessig grunnlag for å unnta taushetsbelagte opplysninger fra offentlighet.

Som folkevalgt opplever jeg altfor ofte at “lovpålagt taushetsplikt” begrunnes med personopplysninger. Jeg har lest varslingsrapporten og det er etter min mening ingenting her som sier noe om enkeltpersoners egenskaper eller handlinger som er av ømtålig eller sårbar karakter og som kvalifiserer til taushetsplikt. Offentlighetsloven har en rettleder her som gir utdypende begrunnelser på dette. Varslingsrapporten omhandler opplysninger knyttet til arbeid utført i tjenesten og i forvaltninga og er ifølge rettlederen heller ikke taushetspliktig.

Hva så med opplysninger knyttet til den eller de det er varslet om, altså ledende stillinger i forvaltninga? Også her snakker vi om arbeid utført i tjenesten, altså ikke taushetspliktige opplysninger etter forvaltningslovens 13.1. Knytter vi dette så opp mot formålene i offentlighetsloven og ikke minst allmennhetens interesse av hva som virkelig har foregått i denne saken, burde vi være nær en konklusjon i saka.

Dette forutsetter imidlertid et aktivt lederskap.