Åpner for utmerkelse etter Vassdalen-ulykken: – Jeg har virkelig forsøkt, men det har ikke vært mulig å legge saken bak seg slik den er blitt håndtert

Birgit Marskar Larsen har ført en lang kamp etter raset i Vassdalen i 1986.

Birgit Marskar Larsen har ført en lang kamp etter raset i Vassdalen i 1986. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Birgit Marskar Larsen har i flere sammenhenger etterlyst en anerkjennelse, eller veteranstatus, for de som opplevde Vassdalen-raset. En dekorering kan være mulig.

DEL

Det fremgår av et brev fra Forsvarsdepartementet til Larsen.

Hun og mannen Oddleif mistet sønnen Arne Mikael i under raset i 1986 som har forblitt den verste raskatastrofen Forsvaret har opplevd. Hun har vært sterkt kritisk både til det som skjedde under øvelsen, og til det hun har hevdet har vært ei historie om hemmelighold, skjuling av spor og ingen som har villet ta ansvar.

Øvelse

16 soldater omkom under øvelse da de, under et voldsomt uvær, skulle bygge en trasé for bandvogner. I alt ble 31 soldater tatt av raset.

Les også:

Forsvarsdepartementet uttrykker sin sterkeste medfølelse overfor Larsen som pårørende til en av de omkomne.

Selve ulykken og årsaksforhold kommenteres ikke ut over det at departementet forholder seg til det som er fremkommet i forbindelse med tidligere etterforskning og granskning.

Men i brevet pekes det på Forsvarets medalje for edel dåd, en medalje som ble innstiftet i 1982, som kan tildeles både sivilt og militært personell.

Fare for eget liv

– Det fremheves innsats under farefulle forhold og – eller – med fare for eget liv.

Den til deles av Kongen etter innstilling fra forsvarssjefen.

– For at personell skal kunne tildeles en medalje, forutsettes det at det sendes en anbefaling, påpekes det i brevet.

Veteranstatus, veteranutmerkelser og oppreisning til overlevende etter skredulykken i Vassdalen 

En slik anbefaling blir deretter behandlet i forsvarssjefens dekorasjonsråd som på selvstendig grunnlag vurderer om medaljens statutter er oppfylt. Det vil si at det er søkt på vegne av «militært og sivilt personell som i militær sammenheng har utvist personlig rådsnarhet og mot ut over det som kan kreves. Under farefulle forhold og/eller med fare for eget liv har bidratt til å forhindre tap av menneskeliv eller avverget skader på materiell og eiendom.».

Stort ansvar

– Jeg er i tenkeboksen, sier hun.

– Det er veldig mange opplysninger som må skaffes til veie om de som måtte bli foreslått til en slik utmerkelse, og det vil være en stor oppgave å påta seg.

Les mer:

Hun bekrefter at medaljen nok også vil være aktuell for politi eller for mannskaper fra Røde Kors som også deltok i redningsoperasjonen.

Når hun blir spurt om hun mener alle som var med har gjort seg fortjent til medalje, kommer et kontant «nei».

Hennes poeng har vært at ledere ikke tok ansvar da det ble klart at de beveget seg inn i et svært farlig område, men fortsatte marsjen innover i dalen på tross av advarsler.

Innrømmelse

Birgit Marskar Larsen sier at hun opplever svaret som positivt, og er glad for det.

– Det er ikke så ofte jeg har opplevd det i denne saken, legger hun til og er tydelig på at om hun skulle komme til å sende inn forslag om slike utmerkelser, så vil hun også ha inn formuleringer om det som skjedde som fører til at noen påtar seg ansvar for en ulykke som aldri skulle skjedd.

– En medalje i seg selv vil kanskje ikke være så viktig, men det kan bli viktig om det bidrar til en form for innrømmelse. Det er det jeg har ventet på gjennom alle disse årene, og er det som må til for at det skal være mulig å bli ferdig med den, sier hun.

– Jeg har virkelig forsøkt, men det har ikke vært mulig å legge saken bak seg slik den er blitt håndtert.

Les også:

Artikkeltags