Vassdalulykka: - Det får jo være grenser for hvor langt man skal trekke ut en sak

MARKERING:  Vassdal-ulykken fant sted i Vassdalen 5. mars 1986 da et kompani med ingeniørsoldater ble tatt av snøskred. 16 soldater omkom. Her et bilde fra en av mange minnemarkeinger.

MARKERING: Vassdal-ulykken fant sted i Vassdalen 5. mars 1986 da et kompani med ingeniørsoldater ble tatt av snøskred. 16 soldater omkom. Her et bilde fra en av mange minnemarkeinger.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Det er med undring jeg leser at enkelte som deltok i Vassdalulykka ikke har fått uttalt seg om hva de opplevde i Vassdalen den skjebnedagen 6. mars i 1986. Jeg vil på vegne av meg selv si følgende. Jeg deltok selv i Vassdalen som hjelpekorpsmann, personlig har jeg ikke noen psykiske eller fysiske plager etter denne hendelsen eller noen form for traume.

Vi i Ballangen Rødekors hjelpekorps var i Bjerkvik på briefing litt senere på våren tror jeg det var, der fikk vi uttale oss om hvordan vi opplevde redningsarbeide og ellers om ulykka.

Og vi ble godt motatt i Narvik med mat og diverse.

Der var forøvrig også generalsekretær for Norges Rødekors Odd Gran.

Å komme 30 år etterpå og si at de ikke har fått snakket med noen om hva de opplevde i Vassdalen og som jeg forstår så er Bård Mikalsen pensjonert politimann; har ikke politiet eget team som tar seg av folk som har opplevd traumatiske hendelser?

Det var jo flere politifolk inne i Vassdalen, det var jo politiet som hadde ansvaret for redningsaksjonen da vi kom inn etter det jeg har forstått?

Vi i hjelpekorpset var mentalt fysisk og psykisk forberedt på hva som kunne møte oss vi var godt trent vi hadde øvd på det her.

Og hvorfor hører vi ikke noe fra dine kolleger har de fått snakket med noen om hva de  opplevde?

Og når det gjelder ansvaret så tok daværende brigadesjef Arne Pran ene og alene hele ansvaret på seg hvis jeg har forstått det rett, han sto og sa det til hele Norge på NRK?

Når det gjelder Birgit Marskar Larsen og hennes sak så synes det er merkelig  at det etter 30 år ikke har kommet noe nytt i saken?

Jeg har i hvertfall ikke sett noe i media om det?

Og hvorfor er ikke flere av de pårørende engasjert i saken de har jo også mistet en av sine kjære? N

ei, jeg stiller meg virkelig undrende til hele problemstilingen. Nå har det jo vært belyst i media og ellers i flere fora blant annet i NRKTV, film osv.osv osv......, og det er fremdeles ikke kommet noe nytt.

Og de som ble skadet og har fått varige men etter ulykka slik jeg har forstått det, så har de fått legebehandling og ellers den hjelpen som finnes.

Jeg forstår jo at vi mennesker er forskjellig og reagerer på forskjellige måter, men det får jo være grenser for hvor langt man skal trekke ut en sak.

Til slutt så får jeg håpe att jeg ikke har såret noen eller på annet vis forårsaket problemer for de det her gjeld.

Jørn-Alex Olsen

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken