Fra stuevinduet ser jeg stort sett alltid en malmbåt. Det gjør det naturlig å starte denne teksten med å sitere et par setninger fra en ganske kjent bok. Ja, selv store skip, som drives av sterke vinder, kan med et lite ror styres dit styrmannen vil. Slik er det også med tungen.

Et relativt lite ror på en malmbåt som frakter tusenvis av tonn kan få katastrofale følger for hele båten om det vris i gal retning. Slik er det også med tungen sies det. Uansett hvor sterk eller rask du er, om du styrer en 15 tonns gravemaskin med hendene dine eller stadig signerer kontrakter eller avtaler verdt millioner, så er den soleklart kraftigste og mest betydningsfulle kroppsdelen din noe så lite som tungen. Sagt på en annen måte; ordene du bruker har kraft til å bygge opp eller bryte ned, oppmuntre eller klage og kritisere.

En kompis av meg er ihuga Arsenal-supporter. Etter hver kamp sier han «i dag tapte vi», «i dag vant vi» eller «i dag spilte vi uavgjort». Han er verken spiller eller trener i Arsenal, men en enkel supporter som knapt har vært på Emirates (Arsenals hjemmebane). Men han identifiserer seg som en del av Arsenal ved å si vi når de har spilt. Det gjør noe med holdningene hans. Han spyr ikke ut edder og galle på Facebook hver gang de taper, eller begynner å heie på Leeds så fort de detter litt ned på tabellen. Han står med, for han er en del av vi.

Hvem er Narvik kommune?

Min påstand er at svaret ditt på det spørsmålet enten gjør at du definerer visse personer som «de i Narvik kommune» eller at du inkluderer deg selv og sier «vi i Narvik kommune». Og forskjellen er ganske stor.

Min klare holdning er at administrasjonen ikke er Narvik kommune, rådmannen er ikke Narvik kommune og vår kjære ordfører er ikke Narvik kommune. De ansatte i Narvik kommune er ikke Narvik kommune, ei heller malmbåtene eller Narvikfjellet.

Vi er Narvik kommune.

Du og jeg.

Og det bør gjøre noe med holdningene våre og hvordan vi omtaler oss selv.

Jeg lærte noe irriterende da jeg var liten, som du kanskje fikk høre du også. Når du peker på noen, så peker du samtidig med 3 fingre på deg selv samtidig. En enkel måte å lære små barn at du ikke skal peke på andre kanskje? Men det er likevel et godt poeng. Det er ingen stor prestasjon å kritisere andre og påpeke hva som er galt. Tvert imot, etter min mening. Det som derimot er litt mer imponerende er å se hva man selv kan bidra med for å bedre situasjonen. Ikke være en kresen kunde, men en smart investor.

Som tilflytter har jeg bestemt meg for å bli glad i Narvik (selv om jeg ikke sier by1, det tar seg faktisk ikke bra ut - Sorry), og det har jeg absolutt blitt. Men jeg undres over hvor raske man er til å kritisere hverandre. Om det er i leserinnlegg, i kommentarfelt, ved bordet på kafeen eller en annen plass (ja, jeg gjør jo forsåvidt det samme selv nå). Jeg har aldri prøvd å tisse i motvind, heldigvis, men betydningen av uttrykket er vel at det ganske raskt kommer tilbake på en selv.

Hvordan skaper vi, det etterhvert så mye brukte uttrykket, bolyst i byen vår? Min påstand er at ingen enkeltpersoner eller politiske vedtak skaper bolyst. Ingen industrietablering eller tildeling av VM i 2027. Bolyst skapes av oss. Av stemninga i byen. Hvordan vi snakker til hverandre. Hvordan vi behandler hverandre. Hvordan vi behandler tilflyttere (jeg er selv en), for de skal det vel komme mange av? At vi snakker til hverandre og ikke om hverandre.

Takk til rådmannen og ledergruppen for jobben dere gjør. Takk til administrasjonen og alle andre som gjør sitt beste for at Narvik skal være en god by og bo i. Takk for at dere står i det.

Stemninga i byen vår og hvordan det er å vokse opp her, er det ene og alene du og jeg som er ansvarlig for. For det er vi som er Narvik kommune.