Gå til sidens hovedinnhold

Vi må tørre å tenke spennende tanker. Vi må tørre å ha ideer og fremme dem

FREMSNAKK OFOTEN

Vi bor i en liten by. Det vet vi. Samtidig ligger det i den «narvikske» kultur å både synes og mene at vi er både størst lengst og tøffest og så videre.

Enhver Narvik-gut eller -jente nøler ikke med å forsvare «oss» eller skryte litt ekstra. Det er nå litt sånn vi er, et på mange måter nokså «sjarmerende komplex». Alle vet jo at vi ser til Amerika fra Linken og så videre ... Akkurat denne greia er nok sterkest når vi er ute av byen, og så glemmer vi det litt når vi er hjemme igjen ....

Vi har i den senere tid kjent litt på negativ fokus oss imellom i forskjellige medier. Det skrives og krangles tidlig og sent. Det spekuleres og konspireres. Uenigheter vil det alltid være, det må vi bare erkjenne. Det skaper utvikling, men personlig må jeg medgi at det er endel som ikke ligner på debatt og utvikling. Det være seg butikker, friarealer, verdensmesterskap, fiskeoppdrett, snøskutre, eiendomselskap, og roller, ja det meste .... Noen blir kanskje provosert av det jeg skriver, men det får så være. Vi kommer ikke videre slik. Så er det kanskje et viktig moment at sentrale aktører og initiativtakere burde hatt «åpen dag» noen ganger og fyllt Folkets hus til orientering og debatt. Vel og merke med trygg avstand til hverandre.

Vi kritiserer roller og nærmest korsfester naboen fordi han er med i en eller annen gutteklubb eller sammensvergelse. Flinke og hardtarbeidende innbyggere korsfestes i sosiale medier daglig, og sett med et bittelite skråblikk er det ikke akkurat fakta som diskuteres.

Nå tenker jeg ikke skylde på noen eller sette pekefingeren på noen saker, og strengt tatt så har jeg vel selv vært ute og tutet litt opp igjennom årene. Så har man kanskje blitt litt klokere med årene ... De fleste blir jo det.

Jeg tror vi må endre litt på hvordan vi omtaler hverandre. Jeg tror vi må erkjenne at vi bor tett og at vi skal leve sammen. Denne «furtekulturen» vi tidvis har er ikke av den verdiskapende sorten. Kritikk tåler alle hvis det er godt begrunnet, det er kanskje ubehagelig, men sånn er det. Alikevel må vi altså slutte å furte. Det skaper ikke utvikling.

Jeg er stolt. Skikkelig stolt av byen min. Vi har det gjennomsnittlig godt og vi er rike på mange ting. Det er små forhold og vi kjenner hverandre og er på nikk med de fleste. Vi har i grunnen alt vi trenger i det daglige lokalt. Vi har så mye verdifullt. Vi har dugnadsånd, vi støtter opp om lokale bedrifter, ja vi har altså verdens beste forutsetninger for å bli verdens beste by å bo i. Kanskje et stykke igjen, men vi har et utrolig spennende utgangspunkt.

Vi kan nok bli dyktigere til å ta vare på de unge, utvikle spennende arbeidsplasser og utvikle byen slik at våre barn vil bo her eller komme hjem, eller at vi tiltrekker oss nye medborgere utenfra. På mange måter er det jo det vi er tuftet på. Min oldefar fra Lofoten kom til Narvik for å som jobbe jernbanearbeider. Slik er det for mange av oss. Det var med disse menneskene det startet, de søkte seg hit til spennende muligheter.

Jeg tror vi har mye å sette pris på, og nærheten skaper trygghet. Denne tryggheten er så viktig. Så

må vi bygge et fundament rundt dette. Mange har opplevd krevende situasjoner og har kjent på hvor viktig den lokale nærheten er. At vi bryr oss om hverandre og evner å gi hverandre et smil eller et støttende klaps på skulderen.

I Narvik kan man utrette mye, man kan sette spor, og man kan bli sett. Uavhengig av både roller og stilling. Vi er en av oss. Mange av oss har bodd andre steder og kanskje i større byer. Man var usynlig, og «bare» en liten brikke i et stort landskap.

Mange går igjennom livet uten å kjenne sine naboer, og er nesten ikke på nikk med noen. Jeg føler en slags trygghet i å bo i en liten nordnorsk by. Vi kan være både sterke og nære sammen. Det er et enormt fortrinn og en viktig del av god livskvalitet og trygghet.

I næringslivet snakkes det mye om at vi mangler kapital og litt forskjellig. Det er kanskje riktig. Jeg tror imidlertid at den aller viktigste kapitalen ligger der, nemlig den som omhandler samhold og kraft. En sekk med penger løser lite, men et godt stykke arbeid i felleskap og noen kroner kan skape stor utvikling. Jeg tror de største ideer og muligheter kommer litt snikende. Det må ofte modnes sammen.

Jeg har gleden av å lede en av byens største bedrifter, Tararaldsvik Maskin AS. Vi er ikke «bare en entreprenør». Vi jobber til daglig med å passe på og bygge ut og vedlikeholde samfunnskritiske funksjoner, ja vi er endel av navet sammen med dere. Denne stoltheten skal prege oss, og vi er stolt av hva vi gjør.

I gamle dager var det nok dessverre slik at man bare var en «slusk», men idag vet vi at uten dem så har vi verken veier som er trygge, vann i springen eller strøm i huset. I byen vår har vi mange slike viktige ressurser og sammen skaper vi byen og miljøet vi kan trives i. Vi må se oss rundt og sette pris på hverandre, se etter det positive. Vi har virkelig mye å være glad for.

Vi må tørre å tenke spennende tanker. Vi må tørre å ha ideer og fremme dem. Skal vi være attraktive og utvikle kommunen vår så må vi tørre å utfordre. Ja, jeg vil ha scooterløype, gjerne fra Bjørnfjell til Polar Park for å se på isbjørn eller ulv, jeg håper noen av helikoptrene på riksgrensen kan slippe av noen på skikjørere på lokale fjelltopper, jeg håper på en sterk lokal oppdrett som på den beste måte produserer Narvikfisk til resten av verden, ja jeg vil ha det kuleste VM som noen gang er arrangert. Sist men ikke minst, ja jeg vil ha 250.000 turister i året som koser seg med de tilbud vi har.

Med Polar Park, Narvikfjellet og Arctic Train har vi et konkurransefortrinn av dimensjoner hvis vi er flinke med alt som ligger rundt.

Med rett fokus gir det penger i slunkne kassaapparat rundt om, og det gir muligheter for vekst og utvikling for fremtidige generasjoner. Med 100 cruiseanløp så kommer mulighetene, og med attraktivitet kommer tilreisende både med fly og bil.

Må vi bygge litt ekstra rundt om i byen så får vi tåle det. Vi har i grunnen plass til alt, hvis vi er smarte. Vi omgir oss med enorme områder og vi får dele dette med andre. Kanskje er det noen som tør etablere et bryggeri, noen kule restauranter, ei pølsevogn med Arktisk Wienerpølse på havna, båtutleie, spennende konsertarenaer og enda bedre kulturliv, nytt hotell osv, og kanskje kan Bente ansette flere på Galleri My. En viktig liten lokal perle. Alt handler ikke om store selskap, og ofte er summen av de små det som danner kjernen i en ny utvikling.

Det kan ikke være slik at både fortid og fremtid ikke gir plass til nåtiden. Jeg tror at kjærligheten til det stedet vi bor på er sterk, jeg er sikker på at dersom alle setter felleskap og fremtid først, så finner vi gode løsninger som gir både utvikling og vekst. Vi må ha økonomisk vekst for å få det til.

Fremstår vi som attraktive og målrettet sammen finner vi både risikovillig kapital og dyktige samarbeidspartnere. Jeg tør stå inne for akkurat det siden det er nettopp det vi har gjort i den senere tid i noen selskap. Jeg har hatt gleden av å vise oss frem for spennende samarbeidspartnere utenfra og det er en fantastisk god følelse når man oppdager den jomfruelige entusiasmen de har når vi blir besøkt. Vi fremstår som spennene og litt eksotiske.

Det er en av grunnene til at Arctic Train nå er markedsført i Europa, USA og Asia. Narvik som destinasjon settes på verdenskartet i enda større grad. Vi er sterke i troen på fremtiden når verden er litt mer normalisert. Inntil da er det viktigere enn noen gang å virkelig stå sammen.

La oss løfte blikket og se oss selv for det vi er. En spennende kommune, en by og tilliggende tettsteder fulle av muligheter som vi sammen kan utvikle.

Med vekst i næringsliv får vi vekst på andre områder.

Alt henger sammen med alt.

God helg!

Kommentarer til denne saken