Gå til sidens hovedinnhold

Vi som trodde Norge var et rikt land!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I arbeidet med å få oversikt over - og forståelse for - ting, lønner det seg ofte å snu argumentene på hodet, for virkelig å se det innlysende.

Når det arbeides for et Nord-Norge som skal blomstre, gi arbeidsplasser og akseptable levekår for våre innbyggere, trekkes jernbanen stadig fram som en høyst nødvendig faktor i utviklinga. Dette er hva verden har vist oss gjennom generasjoner. Det er også det som har vært ledestjerne for all jernbaneutbygging i Norge (bedriftsbaner er noe annet), og det er hva resten av verden i dag satser på, langt mer enn noen ganger før.

Snur vi dette på hodet, ser vi lettere virkeligheten. Vi ser at de som gjennom sytti år har motarbeida nordnorsk jernbane, de har samtidig jobba bevisst mot samfunnsutvikling i Nord-Norge! De økonomiske argumentene eksisterer i virkeligheten ikke. De er aldri blitt gjort gjeldende for slik utbygging i sør-Norge, hvor det også idag vedtas utbygging av prosjekt med samfunnsøkonomisk minusverdi og beskjeden nytteverdi. Dette sier rett ut at vi i nord er borgere klasse B, og ikke skal ta del i samfunnsutviklingen.

Det verste er likevel at motstanden mot Nord-Norgebanen slett ikke skyldes økonomien. Den blir trolig god. Ellers ville det nemlig ikke vært behov for så utrolig mye oppfinnsomhet, anstrengelser og omkostninger for å bevise at det blir en økonomisk flopp. Men hensikten med denne overkjøringen av Nord-Norge holder de veldig tett til brystet.

Når en av våre stortingsrepresentanter for 3-4- år siden, på et møte i Tromsø framholdt at bare jernbanens passering av Tysfjord ville koste cirka 300 milliarder, forteller det hvilke "sannheter" som har vært i sirkulasjon. Utredningen av 2019 sa 131 mrd for hele banen. Usikkerhetsvurderingen reduserte dette til knappe 100, et tall som aldri nevnes av banemotstanderne fordi beløpet blir så lite at det flomlyser galskapen i det de driver med.

(I 1992 ble kryssingen av Tysfjord anslått til cirka 10 prosent av banens da beregnede totalpris).

Når til og med regjeringen - der man skulle vente nøktern vurdering - strør om seg med forslag til bruk av fraktsystemer som i beste fall ligger langt inne i framtida, som erstatning for en stambane gjennom Nord-Norge, blir man faktisk bare sittende og gape.

Alle vet hvilke politiske parti det er som gjennom generasjoner har gått mot nordnorsk jernbane på alle tenkbare måter, bortsett fra å si det rett ut! (Man ønsker jo fortsatt velgere i nord). Her må jeg faktisk applaudere Høyre for redelighet, fordi vår statsminister helt klart har avvist tanken om en Nord-Norgebane, mens Høyres regjeringspartnere Krf og Venstre nikker samstemmig. Vår samferdselsminister som for få år siden i Nord-Norge uttalte at manglende jernbane i nord var en skam, stiller seg nå på banemotstandernes side. Vi har da for tida tre klare motstandere av stambanen i nord, mens Arbeiderpartiet fortsetter sin uthalingspolitikk, med alle bakdører åpne. De har hittil ikke bundet seg til noe, selv om realitetene innebærer et nei.

En ny utsettelse nå, betyr at banen trolig aldri kan bygges, og Nord-Norge dør. Dette vet motstandspartiene, og derfor er det dette de - til evig skam - ønsker. Vi ser på de siste befolkningstallene fra SSB, og ser at befolkningen i nord har oppfattet signalene fra Høyre og AP. Folketallet stuper, og folk ser at et regjeringsskifte ikke vil hjelpe, fordi AP og Høyre er samstemte i sin avfolkingspolitikk.

Hvis noen tror det er tilfeldig at forrige gang med så kraftig nedgang i folketallet var akkurat i 1997, passer det kanskje å minne om at 3 år tidligere, i 1994, fikk vi beskjeden om at Nord-Norgebanen var avslått av Stortinget, en kalddusj fra Arbeiderpartiet. Det er få år siden vår Høyre-statsminister, Erna Solberg kom med sin vakre uttalelse: "Tromsbanen? Ha, ha!". Folk ser at vi fortsatt skal være en koloni, og nå uten en framtid. Og flytter.

Tar med et sitat fra to unge damer fra nord-Russland, på besøk i Målselv for fem-seks år siden: "Har dere ikke jernbane?! Og vi som trodde Norge var et rikt land!"

En oppfordring før valget til høsten: Stem på et av partiene som unner også oss i nord levemuligheter i framtida, ikke på de som ser oss som hår i suppa. Våre oppegående, selvtenkende yngre må ikke tvinges bort fra Nord-Norge, bare for å øke milliardinntjeningen for et mikroskopisk mindretall. Hvis det da er dette - og ikke enda verre ting - som ligger bak de langvarige politiske luremanøvrene.

I går, under et forsøk på rydding i kaos (Sisyfos er ikke den eneste) gløtta jeg i ei mappe med avisklipp fra 1953 angående daværende Nord-Norgebane. Det som lyste mot meg var ei overskrift i Dagbladet 17 mars 1953: "Autostrada Fauske-Tromsø bygges før Nordlandsbanen". ("Nordlandsbanen" her var da det vi nå kaller Nord-Norgebanen).

I dag (3. mars 2021), nesten 70 år etter, leser jeg følgende på NRK tekst-TV:

"FÅR PENGER TIL E6-OPPGRADERING. - - "Flaskehalsen" på E6 i Sørfold får en full ansiktsløftning etter flere år med utsettelser. Investeringen er kanskje den største Nord-Norge har sett."

Ja, 9,6 milliarder er jo voldsomt i Nord-Norge, det nærmer seg hele 3 prosent av f eks ferjefri E39, men kan heldigvis kuttes underveis. Eller autostradaen utsettes 70 år til?

Men 0 år etter "Autostradaen" får vi kanskje bukt med seterveien i Sørfold, og fremdeles er E6 ferjedelt - helt unødvendig - ved Tysfjord. Og dette kommer nå, da klimatrusselen tilsier at veien bare burde bygges ut til rimelig god standard, ikke motorvei, mens jernbanen forlengst skulle vært under bygging eller ferdigbygd.

Stambanen gjennom Nord-Norge er nå, på tampen av oljealderen, så gjennomgripende viktig at den må vedtas, planlegges og bygges raskest mulig, uten hensyn til NTP eller andre formelle hindringer. Dette er selvsagt mulig. Ellers dør Nord-Norge, mens resten av Norge visner.

Kommentarer til denne saken