Gå til sidens hovedinnhold

Vi trenger straks- og postkoronatiltak for barn og unge

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Denne kronikken ble først publisert i Dagens Medisin

Siden korona helt eller delvis stengte ned Norge i mars i 2020, har tilbud innenfor idrett og kultur blitt betydelig berørt. Jeg bejubler regjeringens beslutning om å prioritere barn og unge. At de fortsatt fysisk skal gå på skole og kunne delta i ulike aktiviteter er viktig og riktig. Dette er nødvendige tiltak for å begrense fysisk og psykiske uhelse blant barn og unge. Men det må gjøres mye mer, både av strakstiltak og forebyggende tiltak.

Et varsko

I en tid der smittevern nødvendigvis må toppe alt, blir sårbare grupper enda mer sårbare. Som legevakt- og kommuneoverlege har jeg med erfaring i mitt daglige arbeid i lengre tid delt en bekymring og ropt et varsko for disse sårbare gruppene. Jeg snakker for de med somatisk sykdom, men særskilt de med psykisk- og rus sykdom. Jeg erfarer færre kontakter på legevakt, men når kontakten kommer er alvorlighetsgraden høyere enn den bør være. Gode lokale samarbeidspartnere på blant annet kommunalt ressursteam, barnevern og BUP, erfarer en betydelig økt pågang av unge med psykiske symptomer. Det er store utfordringer med å imøtekomme behovet. De tror dessverre at vi bare har sett toppen av isfjellet. Lokalt forebyggende rusorganisasjoner opplever økning i flere yngre som er kontakt med rus. Mange handler rus på nett. Rusmidlene brukes i isolerte private grupper og dette går ofte under radaren til foreldre og politi.

Forebygge utenforskap

Det er mange instanser som bidrar uvurderlig. Jeg vil særskilt rose frivillige organisasjoner for sine viktige bidrag. Mange idrettslag og klubber ligger helt nede. Noen har mistet medlemmene og må starte på nytt. Om de klarer det. Andre klubber opplever så stor pågang at de ikke klarer å ta imot alle som vil delta.

De Ikke-idrettslige arenaer er også svært viktige. Mange unge har interesser som ikke er tilknyttet idrett eller fysisk aktivitet. Dette gjeldende både musikk, håndverk, teknologi og spill. Disse er også viktig å imøtekomme. Vi må etterspørre de unges behov. Tilhørighet i et felleskap, bli sett, gode rollemodeller og mestring, er avgjørende for livskvaliteten til barn og unge. Motsatsen; utenforskap, må forebygges. Å føle seg utenfor, ikke ha tilknytning til resten av samfunnet, ikke oppleve et fellesskap, dette er også resultatet av pandemien. Det økende antallet som faller utenfor, er en bekymring.

Det er ikke et enkelt svar på hvordan dette kan forebygges. Det er en stor og innfløkt problemstilling. Men vi vet at det er viktig å tilrettelegge for et lavterskeltilbud hvor det er plass for alle, uavhengig av sosial status. Næranlegg, løkker og andre uorganiserte aktivitets- arenaer er undervurdert i denne sammenhengen. La oss heller ikke glemme alle svømmehallene rundt om i Norge, som kommunene ikke har råd til å drifte. I en trang kommuneøkonomi er det vanskelig å tilrettelegge for bruk av slike lavterskeltilbud.

Jeg vil at barn skal høres i fotballbingene, på skøytebaner og skateramper. Bokstavelig talt lage lyd og ha mulighet til å være aktive. De er lyden av fremtiden!

Barne- og ungdomsløft

I legevakt er det viktig med kort responstid og riktige strakstiltak for utfallet av akutt sykdom og skade. Innenfor samfunnsmedisinen har man tradisjonelt sett mer fokus på å forebygge uhelse i det lange løp, enn å tenke strakstiltak. Nå er det det derimot det vi trenger! Et betydelig postkorona barne- og ungdomsløft. Regjeringen la frem tiltakspakken på 158 millioner 9. november rettet mot sårbare grupper og mennesker som er rammet av ensomhet og isolasjon. Den skal avhjelpe psykisk og sosial belastning som følge av koronapandemien og smitteverntiltakene. Det er et steg i riktig retning, men det er ikke nok. Verken som akutte strakstiltak eller som forebyggende tiltak. Det trenges mer, mye mer! Ulike arenaer som ungdomsklubber, kultur, idrett og andre samlingsarenaer, både organisert og uorganisert er svært viktige, og må prioriteres på lik linje med gode behandlertilbud i kommunene.

Kommunene og lokale idrett/aktivitetslag står barn og unge nærmest. De gjør mye godt helsefremmende- og forebyggende arbeid for lite ressurser. Idrett-/aktivitetslag må får økt tilgang på midler, og kommunene trenger tilført økte midler øremerket barn og unge. Med vekt på «øremerket»!

Investering i fremtiden

Uhelse og utenforskap kan vanskelig tallfestes, men det vil koste betydelig mer å ikke gjøre noe. Vi kommer til å se konsekvensene av økt uhelse både på kort og lang sikt, dersom fremtidens generasjoner ikke blir tilført nødvendige tiltak. Dette gjelder både livsstilssykdommer, psykisk sykdom og rus.

Oljefondet- for deg og fremtidige generasjoner. Avkastningen på et ustabilt år som 2020 var på hele 1070 milliarder. Nå må vi bruke noe av midlene på det de er ment til, til de som skal utøve fremtiden, barn og unge. Dette er en investering for framtidens samfunn, ikke en kostnad. Dette tror jeg ikke bare helsearbeidere er enige om, men også kapitalforvalterne.

Kommentarer til denne saken