Vil gi forsvarssjefen 16,5 milliarder kroner mer å rutte med

HOLDER IGJEN: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen åpner lommeboken, men ikke så mye som forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ba om.

HOLDER IGJEN: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen åpner lommeboken, men ikke så mye som forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ba om. Foto:

Forsvarssjefen ba om 85 milliarder kroner til Forsvaret. Det får han ikke.

DEL

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ba om 85 milliarder kroner til et Forsvar som skulle svare på de sikkerhetspolitiske utfordringene og den økte spenningen mellom stormaktene, spesielt i Nordområdene, Norges bakgård.

I Regjeringens forslag til ny langtidsplan for forsvarssektoren får Forsvaret økte budsjetter med til sammen 16,5 milliarder kroner i årene fram mot 2028. Dagens forsvarsbudsjett er på rundt 61 milliarder kroner.

Les hele proposisjonen « Vilje til beredskap – evne til forsvar Langtidsplan for forsvarssektoren» fra Regjeringen her (ekstern lenke).

Får 7,5 milliarder kroner mindre

I sitt militærfaglige råd (ekstern lenke) som forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ga Regjeringen i oktober, var han tydelig på at det kun er det dyreste alternativet som ville oppfylle Norges forpliktelser overfor NATO, samt å gjøre Forsvaret i stand til å forsvare egen teig.

Spriket mellom det dyreste og rimeligste alternativet i de fire alternativene fra forsvarssjefen var på 12 milliarder kroner.

Regjeringen ender nå med å ville gi forsvarssjefen 7,5 milliarder kroner mindre enn det han ba om: 77,5 milliarder kroner i 2028 mot ønsket på 85 milliarder kroner.

Lang ønskeliste

I sitt dyreste alternativ ba forsvarssjefen blant annet om fire nye fregatter, fem nye ubåter, ekstra maritime patruljefly, nye maritime og taktiske helikoptre og flere tusen flere soldater – og nye stridsvogner. Forsvarssjefen ønsket seg også en egen brigade i sør.

Helt siden forsvarssjef Sigurd Frisvolds militærfaglige utredning i 2003, er det nå første gang at basestrukturen ikke foreslås endret i et råd fra forsvarssjefen. Haakon Bruun-Hanssen vil bygge Forsvaret på den eksisterende basestrukturen, og vil øke volumet og reaksjonsevnen på det eksisterende.

Den forrige langtidsplanen skal erstattes av en ny langtidsplan «Vilje til beredskap – evne til forsvar». Planen strekker seg fram til 2024, men tegner et bilde av utviklingen i sektoren fram til 2040.

Les også: Forsvarssjefen: – Vi risikerer en militærmakt i løsvekt

Nye stridsvogner og artilleri

I korte trekk foreslår Regjeringen å øke antallet mekaniserte bataljoner i Hæren fra tre til fire, og Finnmark landforsvar skal videreutvikles. Hæren vil også få et nytt – eller oppgradert – langtrekkende missilartilleri; Multiple Launch Rocket System (MLRS).

Her ønsker Regjeringen å oppgradere systemet som ble kjøpt inn på slutten av 90-tallet, men som ble tatt ut av tjeneste og satt på lager i Bjerkvik i 2005.

MLRS er basert på et beltegående kjøretøy med plass til tolv raketter som kan skytes mot ulike mål. Regjeringen ønsker å oppgradere missilsystemet med blant annet nye typer missiler. I langtidsplanen er det foreslått å fase inn det nye artilleriet fra 2026.

Regjeringen foreslår også å gå til anskaffelse av nye stridsvogner fra 2025.

OPPGRADERE: Regjeringen å oppgradere missilartilleriet Multiple Launch Rocket System (MLRS) som ble kjøpt inn på slutten av 90-tallet, men som ble tatt ut av tjeneste og satt på lager i Bjerkvik i 2005.

OPPGRADERE: Regjeringen å oppgradere missilartilleriet Multiple Launch Rocket System (MLRS) som ble kjøpt inn på slutten av 90-tallet, men som ble tatt ut av tjeneste og satt på lager i Bjerkvik i 2005. Foto:

Ingen nye fregatter

Mens forsvarssjefen ønsket seg flere og nye fregatter og ubåter vil Regjeringen nå levetidsforlenge og oppgradere de fire fregattene som Norge har igjen etter havariet av Helge Ingstad i november 2018.

U-båtene i ULA-klassen skal også levetidsforleges etter at de fire nye u-båtene fra det tyske verftet thyssenkrupp Marine Systems er kraftig forsinket. Regjeringen ønsker også å oppgradere minerydderne i påvente av nye autonome systemer. Regjeringen ønsker også å utrede en ny fartøystruktur for Sjøforsvaret. Dette arbeidet vil gå fram mot den neste langtidsplanen.

Ingen nye helikoptre

Luftforsvaret og Heimevernet er ikke tiltenkt nye kapasiteter, men Heimevernet skal videreutvikles for økt fleksibilitet og mobilitet.

Et nytt langtrekkende missilforsvar mot kryssermissiler til Luftforsvaret er satt på vent. Planen er å oppgradere det eksisterende luftvernsystemet Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (NASAMS).

Ønsket fra forsvarssjefen om nye maritime og taktiske helikoptre blir bare delvis imøtegått. Det skal nemlig utredes nye helikoptre til spesialstyrkene, men Hæren ikke er tiltenkt egne helikoptre.

Regjeringen ønsker imidlertid å opprette en ny innsatsskvadron for spesialstyrkene med base i Ramsund.

Les også:

Les også:

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken