Gå til sidens hovedinnhold

Vindkraft ved Norges Nasjonalfjell

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Debatten har gått høylytt på sosiale media og Fremovers sider. Jeg forstår det nå slik at Futurum primært er postmottaker og oversender for innspill til kommunens arbeide med kommuneplanens arealdel, hvor fremtidig energiproduksjon er et element. Futurum som kommunens innovasjonsselskap er utvilsomt et viktig instrument for Narvik, ordner innspillene som kommer både fra internasjonale og nasjonale aktører. Innspillene skal videre i prosessen og vil komme på kommunens bord etterhvert. Men, når det heter i oversendelsen fra Futurum (12 og 19.1.21) at vi har i alt seks – 6 – mulige områder så er dette mer enn en oversendelse, det lyder mer som et forslag.

Noen av de områdene jeg kjenner rimelig bra er Haugfjell, Geitvannet og Kjørris. Ikke langt fra to sistnevnte ligger Stetinden, Norges nasjonalfjell og opphav til Stetinderklæringen. Denne kjempebra erklæringen – sier blant annet:

«Det finnes ingen vei til naturvennlighet, naturvennlighet er veien! Menneskets muligheter er store, både til å skape og legge øde. Vi vil i denne skjebnetid vise ansvar og forplikte oss til en tenke- og levemåte som tjener livet.»

Spørsmålet er så om vindkraftanleggene som foreslås harmonerer med innholdet i erklæringen? Fra mitt ståsted: overhodet ikke! Dette må Narvik aldri gjøre! Jeg ser med gru på anleggsveier inn i områdene, 150 eller 200 meter høye vindmøller med evig sus, iskast og lysforurensning. Du kan google Raudfjell/Kvitfjell i Tromsø eller Øyfjellet ved Mosjøen og så ser du hvor ille det blir. Områdene blir ødelagte, ubrukelige, og vi får et resultat som er mye verre enn under den verste vannkraftutbyggingen. Over hele Sør-Norge er det knallhard kamp mot møllene.

Ja jeg forstår ordføreren og alle andre som vil at kommunen skal komme på offensiven, sikre lokal verdiskapning og muligheter for ungdommen. Videre har vi klart en utfordring dersom hele samfunnet skal over på el, regnestykket går i dag ikke opp dersom vi skal ha samme forbruk som i dag – og iallfall ikke om vi skal ha et grønt industriskifte.

Imidlertid er disse prosjektene så kortsiktige at de ikke ser den juvelen narvikområdet har, en langt på vei uberørt natur som vil bli den virkelig store verdien inn i fremtiden. Det er ikke bare noen spesielle friluftsentusiaster som etterspør dette, over hele Europa er mennesker interesserte i å bevare det uberørte. Dette er gull for kommunen, ikke kast det bort!

Jeg ser iallfall to veier ut av uføret og der Narvik absolutt kunne spille en rolle. For det første må vi spørre oss selv om det forbruket vi alle har i dag er bærekraftig. Jeg mener på ingen måte at vi skal gjøre landet om til en miljømessig «speiderleir», moralisme hjelper ikke. Men vi må spørre oss om flere biler, flere sydenreiser, flere hytter, oppvarmede innkjørsler og så videre ikke er i overkant.

For det andre skjer det en masse på produksjonssiden. Siste stortingsmelding om vindkraft og klima understreker havvindens kommende rolle. Her snakker vi om turbiner av en størrelse som virkelig monner med rundt 15 MW, tjue slike gir samme kapasitet som Skjomen. Modernisering av eksisterende vannkraftanlegg gir et betydelig tilskudd, både gjennom oppgradering av nett og turbiner – og også såkalt pumpeteknologi (mer på pris). Solkraft (også små, lokale vindturbiner) som omtrent ikke nevnes i klimameldingen har et enormt potensial, dersom tak og flater i det offentlige, det næringsmessige og i husholdninger/hytter tas i bruk. Tidevannskraftverk er ikke ute, i Skottland anvendes norsk teknologi. I Frankrike nå bygges ITER-stasjonen (ferdig 2025); fusjonsenergi som, hvis vellykket, sannsynligvis løser både energiproblemet og radioaktivitetsproblemet.

Hva om Narvik kommune i samarbeid med Nordland fylke nå anlegger en offensiv teknologisk strategi med sikte på en mer bærekraftig utvikling på energiområdet – at kommunen blir en foregangskommune for nye løsninger og ikke kjører i det gamle og kjente sporet: Bygg vei, opp med møllene og lever råkraften ut av kommunen med kun et resultat: Lite sysselsetting og mye ødelagt natur. Slik anleggene nå blir plassert er de like ille som mange av vannkraftanleggene, kanskje verre. I parken kan du jo faktisk ikke gå, ved vannkraftanleggene blir iallfall noe natur igjen.

Narvik som den virkelig store energi og teknologi-kommunen i Nord-Norge har en unik mulighet for å komme i front på feltet. Kommunen kunne bli en modell ut av uføret; ja til det grønne energiskiftet, men videreutvikling av våre allerede store fornybare kraftsystemer. Og det uten å ødelegge den sårbare og flotte naturen i hele kommunen.

Kommentarer til denne saken