Gå til sidens hovedinnhold

Vindkrafta splitter lokalsamfunnene!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg ble født i Narvik for mange år siden, med ei mor herfra og en far fra Ballangen. Sjøl har jeg bodd sørpå mitt voksne liv og her gjort meg mange erfaringer med vindkraft jeg tror dere i Ofoten vil ha nytte av.

Gjennom 36 år jobbet jeg for statsforvalteren i Agder, og hadde i flere år hovedansvaret for behandlingen av vindkraftsaker her sør - og de ble det etter hvert en del av. Siden jeg for to år siden pensjonerte meg har jeg vært styremedlem i La Naturen Leve som ble opprettet i 2013 og på landsbasis jobber mot vindkraft.

Vi jobber kunnskapsbasert overfor politikere, kommuner og lokale motstandsgrupper. Vindkraft berører veldig mange forhold, og som biolog har jeg mest kunnskap om virkningene på natur, fugle- og dyreliv. Men jo mer jeg jobber med de berørte lokalsamfunnene jo mer gripes jeg hvordan de og lokalsamfunnene berøres.

Min første erfaring med vindkraft var Lista Vindpark i Farsund, hvor det viste seg at langt flere ble berørt av støy enn foreskrevet i konsesjonssøknaden. Modellen fanget heller ikke opp at støyen forsterkes i stedet for å maskeres når vinden øker i kupert landskap. På kort tid hadde kommunen mottatt mer enn 100 enkeltklager, og en større helseundersøkelse ble pålagt utbygger.

Ute i verden er folkehelse et sentralt tema i vindkraftdebatter - men har vært totalt neglisjert her hjemme. Jeg kjenner lokalsamfunnene i Agder godt, og opplever hvordan bygder som har stått samlet nå splittes totalt på grunn av vindkraft. Noen grunneier får godt betalt, mens andre både får sine verdiene på sine eiendommer og boliger dramatisk redusert.

I tilknytning til de store vindkraftanleggene som er i drift i Sirdal og etableres i nabolaget i Kvinesdal ligger hundrevis av hytter, til dels høystandard. Verdien av disse faller som lodd, og på grunn av årets vinterforhold har store områder vært utilgjengelig på grunn av fare for iskast.

Et forhold de færreste hadde tenkt igjennom er at når sveipehøyden passerer 150 høyde så krever Luftfartsverket at høyintenst blinkende lys skal fungere hele døgnet. En rekke lokalsamfunn må lære seg å leve med en horisont av lysorgel. På Kvaløya har vindkraften ødelagt drikkevannet og flere lokalsamfunn har mista sine TV-signaler.

Til slutt - det er absolutt ikke avklart hvem som skal betale for opprydning i etterkant. Det er utenlandske investorer som invester, og jeg skal se den grunneier eller kommune som vinner en sak mot Cayman Island. Stopp i tide!!!

Kommentarer til denne saken