Raser mot det nye dekkravet: – Det kommer bare til å gjøre ting verre

OPPGITT: Daglig leder i Rustad Transport AS i Bjerkvik, Torfinn Rustad, er oppgitt over det han mener er for dårlig vintervedlikehold langs veiene i regionen.

OPPGITT: Daglig leder i Rustad Transport AS i Bjerkvik, Torfinn Rustad, er oppgitt over det han mener er for dårlig vintervedlikehold langs veiene i regionen. Foto:

Daglig leder i transportselskap gir nye dekkrav det glatte lag.

DEL

Fra neste vinter kan vogntog kun bruke dekk som er merket med det såkalte «alpesymbolet». Regjeringen varslet dette i oktober, men det er først fra og med 15. november til neste år at reglene trer i kraft. Flere har reagert på at det først innføres til neste vinter, men for daglig leder i Rustad Transport i Bjerkvik, Torfinn Rustad, er ikke det så nøye. Han tror i det hele tatt at det nye regelverket kan gjøre vondt til verre langs veiene.

– Det kommer bare til å gjøre ting verre, hevder Rustad.

Dette utsagnet begrunner han med at vogntogene utrustet med de bedre dekkene vil komme seg lenger opp i bakkene før de mister veigrepet.

– Og når de da seiler nedover bakken mot andre biler igjen blir det en større fare enn om de bare hadde stoppet i bunnen av bakken, utdyper han.

Les også:

Overfører ansvaret

Problemet er ifølge han at vintervedlikeholdet på norske veier, og særlig i regionen rundt Narvik hvor de har mesteparten av sine oppdrag, er for dårlig.

– Det hjelper ikke å overføre ansvaret over på sjåførene, det må bli langt bedre vedlikehold. Når det er for glatt, så er det for glatt. Man kan ha kjetting rundt rattet om så, men det er ikke håp om å komme seg opp dersom det ikke er sandet nok, kommer det fra Rustad.

Han viser til flere eksempler hvor strøbilen først har kommet etter at ulykker har inntruffet, eller etter at et faststående vogntog har forårsaket kaos.

– Strøingen kommer alltid for seint. I dag vet man god tid i forveien når det kommer regn, og når det kommer til å bli glatt. Hvorfor strøs det ikke i forkant av det da, spør Rustad.

Les også:

Tar tid

Som også reagerer på at det tar for lang tid fra det meldes inn et behov om at bør strøs på et sted, til det faktisk skjer.

– Når man kontakter vegvesenet blir man møtt av en «vegg» som oppgir at de har målt friksjonsnivået og at det er tilfredsstillende. Når det er så glatt at man sklir nedover bakken når man går ut av bilen er det jo riv ruskende galt, meddeler Rustad.

De man møter når man kontakter Statens vegvesen via telefon 175 er vegtrafikksentralen. Er man i region nord sitter det noen bak røret i Mosjøen. De tar seg av de tre nordligste fylkene i landet.

– Ringer det noen inn og forteller at det for eksempel er glatt på et sted melder vi det videre til entreprenøren som har ansvaret på stedet. Da må entreprenøren vurdere videre hva som skal gjøres. Om det for eksempel må gjennomføres en friksjonsmåling eller om det må strøs med en gang, forklarer trafikkoperatør Martin Engan.

GLATT: Scener som dette er kjent fra veier i regionen.

GLATT: Scener som dette er kjent fra veier i regionen. Foto:

Har ingen myndighet

Entreprenøren i den såkalte driftskontrakt Ofoten er Svevia, etter at de vant en anbudskonkurranse. Kontrakten er Nord-Norges største og inneholder kommunene Narvik, Evenes, Ballangen, deler av Tysfjord og deler av Tjeldsund kommune i Nordland og Gratangen, Skånland, Ibestad, Lavangen, deler av Salangen og deler av Bardu i Troms. Svevia har igjen mange underentreprenører. I utgangspunktet er det entreprenørene selv som vurderer om forholdene på veien, når det er for eksempel glatt, er bra nok.

Les også:

– Vegtrafikksentralen har ikke myndighet til å beordre at det skal strøs et sted. Men byggherrene i vegvesenet har det, opplyser Engan.

Det brukes tre ulike metoder for sandstrøing: tørr sand, saltblandet sand og fastsand. Ifølge Statens vegvesen har de to førstnevnte metodene liten effekt på veier med mye trafikk.

– Store kjøretøy har en tendens til å blåse sanden av vegen på grunn av turbulens, og etter få kjøretøy ligger mesteparten av sanden i grøftekanten. Tiltaket må derfor gjentas ofte på veier med mye tungtrafikk og høy fart. Etter 50–100 biler er effekten i hjulsporene ofte borte, opplyser vegvesenet på sine nettsider.

Artikkeltags