Litt forsinket kom Narvik Teaterlag seg i gang nede på Spor 1 lørdag. Noen i publikum spøkte med at forestillingen kanskje hadde sporet av, men de kunne ikke tatt mer feil.
Livlig, men kaldt
Seansen på Spor 1 ble en livlig, men kald fornøyelse. Ideen med å starte teaterstykket ute er en morsom, men jeg savnet lyssetting av scenen og mer tempo. Et pluss for at publikum fikk være med på å danse, og alle fakkelboksene langs veien fra Spor 1 til Folkets Hus. Teaterlaget får også ekstrapoeng for at publikum ble mottatt med korsang og kremere i foajeen. Det var med på å holde en rød tråd i forestillingen, og det fungerte godt.
Underholdende
Narvik Teaterlag holdt det de lovde på forhånd; ramsalt humor og erotikk. Erotikk manglet det ikke, verken på den ene eller den andre måten. Her var det livlige horer i søkk og kav. Det ble nesten sånn at det ble litt for mye av det gode...
«Narvik Teaterlag holdt det de lovde på forhånd; ramsalt humor og erotikk»
Vera Steine har laget et flott stykke om livet i Rombaksbotn, og har fått med mange av aspektene ved livet for hundre år siden.
Helstøpt
Det ble en herlig forestilling, som fikk fram både latter og tårer hos publikum. Scenografien og regien fungerte veldig bra, og kostymene var utrolig flotte. Lys og lys inne i Teatersalen fungerte også som det skulle, og musikerne gjorde en kjempegod jobb.
Det var veldig stor forskjell i skuespillerprestasjonene, noe som er helt naturlig siden noen er garvet i gamet mens andre er helt nybegynnere. Enkete ganger skinte det litt igjennom at replikkene ble mer lest opp enn spilt. Men det gjør egentlig ingenting, for helhetsinntrykket var veldig bra. Barna og de andre statistene gjorde også en kjempefin jobb.
Det at koret sto i trappa og sang da vi gikk ut, var med på å forsterket inntrykket av at dette var en helstøpt forestilling som vi gjerne ser igjen neste år!