Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Da Oskar trengte barnehageplass tok mor og far tak.

Det resulterte i Narviks eneste gårdsbarnehage - Grønnlia.

Annonse fra Grønnlia gårdsbarnehage

Grønnlia gårdsbarnehage har i dag fem avdelinger med til sammen 70 barn. Historien om hvordan Grønnlia ble til, starter likevel med én avdeling og ett barn – Oskar.

Grønnlia gårdsbarnehage er den største privateide barnehagen i Narvik. Barnehagen ble etablert i 2007 og ligger vakkert til i Håkvik.
Besøksadresse: Buveien 61, 8520 Ankenesstrand

- Her har vi det bra fint, ikke sant? smiler daglig leder i Grønnlia gårdsbarnehage, Grete Ryan.

Like utenfor Narvik by ligger Grønnlia gårdsbarnehage. Barnehagen ligger vakkert til i rolige omgivelser, omringet av skog og mark. I denne barnehagen brukes den store, urørte lekegrinden utenfor porten nesten like ofte som den røde ballbingen plassert med utsikt mot snekkerverkstedet, hvor barna lærer seg å snekre fuglebrett.

Barnehagen har vokst fra å være en liten barnehage med én avdeling, til nå å ha fem avdelinger hvor 70 barn tilbringer dagene sine. 

15. november feirer Grønnlia 10-årsjubileum.

Oskar trengte barnehageplass

Før Grønnlia ble et faktum, pendlet Frode Sjølander hver dag med sønnen sin, Oskar, til barnehagen. Det var ikke ledig barnehageplass i Narvik, og Frode måtte kjøre til Skjomen med sønnen. 

Oskar og pappa Frode (Foto: Arkivbilde, Grønnlia gårdsbarnehage)

Veiene til Skjomen var lange og smale. En dag traff bilen hans, med sønnen i baksetet, fjellveggen.

- Det gikk heldigvis bra med oss, men det var helt klart behov for en ny barnehage, forteller eier av Grønnlia gårdsbarnehage, Frode Sjølander.

Herfra ble veien til Grønnlia raskt til. Den nye barnehagen skulle bygge på norske tradisjoner, men viktigst av alt - den skulle bringe en trygg og god hverdag for barna.

Storkoser seg ute i det fri

- Æ fikk fire hull, se! stråler Maja (5).

Førskolebarna fra avdelingen Ande Vande (3-6 år), en av Grønnlias nå fem avdelinger, storkoser seg ute i frisk luft. Bare noen minutters gange - i små barneskritt - fra Grønnlia har de ansatte laget en orienteringsløype.


Se bildeserie fra Grønnlia gårdsbarnehage:

Ved postene er barna ivrige etter å klippe hull i lappene selv, og det blir gjerne fire-fem hull på hver.

Aktiviteter som friluft og idrett en sentral plass i barnehagen.

- Vi har hengt opp postkasser med bøker i som barna skriver seg i når de går våre tre på topp-turer; Åpenbaringen, Femminutten og Traktorstien. Det som er så gøy er at også tidligere barnehagebarn bruker disse, forteller pedagogisk leder, Grethe Fikseth.

Vi kan lage potetmos, potetgull og pommes frites

Mie (5)

Matens vei fra jord til bord

Narviks største private barnehage

I dag har Grønnlia gårdsbarnehage 5 avdelinger fordelt på 90 plasser, og holder til i et flott, nytt bygg. Gårdsbarnehagen har åker, snekkerverksted og fokus på tradisjoner. Satsingsområdene er friluft, idrett og jord til bord. 

Onsdag 15. november er det åpen dag i Grønnlia. Velkommen!

Å ta vare på tradisjoner er svært viktig i Grønnlia. Mottoet ”fra jord til bord” står sterkt og betyr at barna får oppleve hvor maten kommer fra. 

I grønnsakshagen legger barna ned timevis med arbeid gjennom året. Arbeidet starter om våren med klargjøring av potetåkeren, fortsetter utover sommeren med vanning og luking, og avsluttes til høsten med opptaking av poteter.

- Vi kan lage potetmos, potetgull og pommes frites, sier Mie (5) stolt.

- Det er artig å se hvor stolte barna er når potetene tas opp. De får se arbeidet de startet på våren gi flotte resultater. Barna lærer verdien av alt arbeidet med å dyrke potet, sier Grete Fikseth.

Ved bare å lytte etter ballen med lyd, klarte Benedikte å finne den veldig raskt. (Foto: Rune Dahl, FremoverLab)

I grønnsakshagen finner man også rødbeter, gulrøtter, sukkererter og jordbær. Barna har også besøkt et melkebruk for å se hvor melka kommer fra, og plukker ofte bær på turene i skogen.

- Det beste e å spise bæra, røper Linnea (5). 

Opplev Grønnlia – kom på åpen dag

Inne i barnehagen har lukten av nystekt brød spredt seg. I avdelingen Gåse Våse (3-6 år) er det tid for inneaktiviteter, og noen barn fra Gasse Vasse (2-5 år) har fått æren av å besøke de eldre barna.

En ball med lyd hentes frem og i løpet av noen sekunder har barna delt seg i to grupper som sitter på hver side av rommet. Et barn får bind foran øynene. Ved bare å følge lyden skal hun finne ballen som de andre barna sender rolig seg i mellom. En av dem som fant ballen raskest var Benedikte (3,5). Hun er lillesøsteren til Josefine og til Oskar - grunnen til at Grønnlia ble til. 

- Benedikte stortrives i barnehagen og elsker å få være aktiv med lek slik som her. Dette er det mye av i denne barnehagen, og alle mine tre barn, Oskar (12), Josefine (8) og Benedikte (3,5), har stortrivdes her, sier pappa Frode.

I slutten av november ønsker Grønnlia velkommen til åpen dag.

- Til åpen dag har vi laget veggplakater som viser hva vi jobber med i barnehagen. Det er også et bildespill som viser hvordan barnehagen har utviklet seg gjennom 10 år, smiler Grete Ryan.

- Vi byr på grøt og saft, og serverer kake og kaffe til de som tar turen innom.

Uteaktiviteter: Grønnlia gårdsbarnehage strekker seg over store arealer som barna bruker til lek, aktiviteter og idrett. (Foto: Rune Dahl, FremoverLab)
Redaksjonen i Fremover har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet