Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

(Foto: Foto: Rune Dahl)

Cabin Efjord:

Drømmehytta ved sjøen

Annonse fra FremoverLab

Du har kanskje sett den; den flotte hytten som ligger skjult i terrenget mellom Efjordbruene? Byggingen ble påbegynt sommeren 2016 og nå står fantastiske Cabin Efjord ferdig.

Frode og Tone-Beathe ville ha en hytte som funker like mye for to personer som for 20, være moderne og samtidig tilpasset naturen. Det har paret fått, og den ligger naturskjønt til på Halvarøy i Efjord.

- Eventyret startet en sommerdag nordover da Tone forelsket seg veldig i plassen. Da begynte egentlig drømmen om ei hytte her på Halvarøy. Plassen er forøvrig en familieplass hvor mine besteforeldre har bodd, forteller Frode Kristian Danielsen.

Samboerparet bor i Elverum hvor Tone jobber som lærer. Frode ukependler til jobb i Tromsø hvor han bygger opp et revisjons -og rådgivningsmiljø i selskapet BDO. Helgene tilbringer de så ofte som mulig i Efjord. 

Halvarøy er den sørligste øya der Efjordbruene krysser Efjorden. Den er cirka 1.000 meter lang og 350 meter på det bredeste.

– Etter ei fantastisk ferieuke i Efjord kom tanken: Hva om vi kunne hatt ei hytte her? Nå var det riktignok ikke bare å gå løs på byggingen. Langt derifra. Her snakker vi om et område som ligger mellom berg og fjellknauser. Det måtte lages en fullstendig ny reguleringsplan for området, tomt måtte fradeles, det måtte lages ny vei og avkjøringen fra E6 måtte flyttes. Men dette var rett og slett drømmestedet, og da var det verdt å ta fatt på det omfattende arbeidet. Samarbeidet med Ballangen kommune har forøvrig vært en veldig behagelig prosess, forteller Tone-Beathe Øvrevoll, samboer med Frode.

Nå i mars fikk paret ferdigattesten til hytta fra Ballangen kommune. Samme helgen som hytta ble tildelt en såkalt Gullfjær i kategorien Årets hytte under arrangementet Interior Awards 2018. Det hele startet med at de brukte Instagram som en kanal for å dokumentere hytteprosjektet. Nå vokser kontoen kraftig og har nå 12.000 følgere.

– Vi bygger hytte litt langt fra folk. På den måten fikk familie og venner over hele verden følge hytteprosjektet vårt. At det skulle ta sånn av, det hadde vi ikke trodd på forhånd, sier Frode Kristian og Tone-Beathe.

20. juli i 2016 startet arbeidet med grunnarbeidet til hytta som den prisbelønnete arkitekten Snorre Stinessen har tegnet. Grunnflata på hytta er 200 kvadratmeter, i tillegg kommer en halvetasje på 50 kvadratmeter. Kongstanken har vært – og er – å integrere byggverket i naturen. Det handler både om å bevare terrenget og gjennom bruk av materialer.

Paret har vært nøye med å bruke mest mulig lokale handverkere og lokalt næringsliv til hyttebyggingen.

- Vi har ønsket å handle så lokalt som mulig, legger Frode Kristian Danielsen til.

Pappa til Frode, Aslak Danielsen – nå bosatt i Tromsø, har nabohytta på Halvarøy der han i sin tid vokste opp. Hans foreldre – Harald og Petrikke Danielsen – kjøpte øya i 1937. I dag har deres etterkommere sine hytter her. Nå er øya regulert for til sammen ni hytter – pluss «gammelhuset».

Den siste tilveksten i Halvarøy hytteområde er et utrolig prosjekt – ikke bare i forhold til design, konstruksjon og materialer, men også i forhold til siste finish.

Arbeidet begynte med anleggsarbeid for å lage avkjøring fra E6 og vei videre opp mot hytta. Vel 400 kubikkmeter masse ble flyttet på for å gjøre plass til hytta og bli ny vei.

Paret har vært veldig nøye på å bevare terrenget og være skånsom mot naturen rundt hytta. Det krevdes et betydelig sprengningsarbeid for å få plassert hytta ned i terrenget og for å få på plass vann og avløp.

- Arntsen Maskinstasjon har gjort en fabelaktig jobb. Ved å bruke mange, men små salver klarte de å ta vare på så mye som mulig av natursteinen. Vi finner den helt inn til hytteveggene, akkurat slik vi håpet på, forteller Frode.

Det store allrommet på hytta er på 85 kvadratmeter, og der er det blitt plass til et flott langbord på 3,20 meter. Takvinkelen og spennet stiller store krav til limtredragerne i taket.

- Vi ønsker å ha et stort rom der vi kan samle mange mennesker. Men vi ville ikke ha søyler, derfor ble utfordringen større. 

De store glassflatene utgjør i sum 14 tonn glass. Glassene ligger utenpå veggene – noe som gir et svært rent og stilrent uttrykk. Fra innsiden er det utsikt gjennom glass som strekker seg helt fra gulvet og opp til taket.

- Jeg vil virkelig anbefale å bruke mer glass i hytter generelt, sier Tone-Beathe

Kledningen utvendig er malmfuru. Innvendig er det brukt bjørkefinèr og granittfliser. Tresorten på badet, badstuen og toalettene er svart older.

- Vi ønsker ikke at det skal være jålete, men enkelt. Man må ha materialer man forbinder med den floraen som er her. Derfor takket de også nei til å bruke sedeltre, som opprinnelig var foreslått til kledningen. Da gikk vi heller for malmfuru som man finner i området, sier Frode Kristian Danielsen.

Resultatet er ei hytte som oppleves som åpen ut mot fjorden, samtidig som den er privat mot de nære naboeiendommene.

- Den har kostet. Men vi har valgt å prioritere dette og gi avkall på mange andre ting. Andre bygger drømmehuset, vi har bygd drømmehytta. Hytta er bygget for oss, men den er også laget for dem som kommer etter oss. Vi har bygget et liv, kan du godt si.

FremoverLab er markedsavdelingen til lokalavisen Fremover.  Vi hjelper våre kunder innen markedsføring, reklame og kommunikasjon, og produserer innhold som engasjerer, påvirker og har verdi for dine kunder. 

Redaksjonen i Fremover har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet