Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Nina Moen og Stig Olsen koser seg i tømmerhytten i Grusgropa. (Foto: Rune Dahl/FremoverLab)

TØMMERHYTTA PÅ BJØRNFJELL

HYTTEDRØMMEN I GRUSGROPA

Annonse fra FremoverLab

Etter 15 minutters rask gange fra Bjørnfjell stasjon ankommer vi Stig Olsen og Nina Moens koselige hytteparadis. Tømmerhytta ligger naturskjønt til, på en liten høyde i Grusgropa på Bjørnfjellplatået.

Den laftede tømmerhytta ble satt opp i 1934 av brødrene Antonsen fra Beisfjord og Birkestrand fra Ankenes. Oppdragsgiver var familien Danielsen fra Narvik.

Under andre verdenskrig ble hytta okkupert av tyskerne, og et kulehull vises fortsatt i stigen som er montert inne i hytta.

EIENDOMMEN HAR VÆRT i familien Olsens eie siden 2005. Den flotte, brunbeisede hytta føyer seg fint inn i terrenget uten å virke ruvende. Tomten er på ca. ett mål. Hytta har et bruttoareal på 60 kvadratmeter, og består av inngangsparti, stue, kjøkken, bad, og to soverom.


Natur og naturlighet står svært sterkt i interiørbildet for tiden. Det gjenspeiles også i materialvalget.

PARET BRUKER HYTTA titt og ofte og nyter hyttelivet både innen- og utendørs. De bruker naturen om dagen, og om kvelden koser de seg med god mat og vin, tenner lys, fyrer i peisen og bare nyter stillheten og utsikten over det vakre landskapet.

- Det er flotte turmuligheter her oppe, til fots eller på sykkel om sommeren og høsten, og på ski vinterstid, forteller Stig.

Hytta har verken innlagt strøm eller vann, og det meste av frakt skjer med ryggsekken.

- Rallarveien går helt frem til hytta og gjør det enkelt å få fraktet bører helt frem til hyttedøra. Ofte bruker vi sykkel og henger til tung transport, sier Stig Olsen.


Peisvarme og levende lys, rømmegrøt og spekemat på bordet. Nå kan helgeroen senke seg.

OPPRINNELIG VAR HYTTA både høyere og det var flislagt bad i kjelleren under selve hytta. Badet ble fylt igjen av tidligere eiere. I 1973-75 ble høyden senket ved at man fjernet to tømmerstokker og taket fikk en slakere vinkel.

- Hytta ble kjøpt av morsjan og farsjan i 2005. Etter det har vi satt inn et nytt stort vindu i stua, byttet kjøkken og malt tak og lister. Interiøret har Nina og jeg stort sett tatt oss av. Men litt henger fortsatt igjen etter morsjan, forteller Stig med et smil.

LUNHET, PERSONLIGHET OG NATURLIGE MATERIALER

Det jeg la godt merke til ved denne fjellhytta var den varme, gode følelsen jeg fikk da vi gikk inn. Hytta har massive tømmervegger i en nydelig, naturlig nyanse, og innboet viser bruken av flere generasjoner og historie på hytta, sier interiørdesigner og interiørekspert i Bolyst, Cathrine Stornes Pettersen.

Fargepaletten er dempet og lun, og slik er for øvrig dagens fargetrender også. Bruken av naturlige materialer som treverk, stein, pels, skinn, ull og strikk har alltid vært, og er fortsatt, viktige elementer på hytta, sier Pettersen.

Dyremotiver passer også svært godt inn på fjellhytta. Det gir følelsen av «det ville og eksotiske», sier hun og henviser blant annet til bildet av ulven på veggen og den utstoppende reven.

Tekst og foto: Rune Dahl/FremoverLab

Artikkelen ble først presentert i høstens utgave av BoLyst

FremoverLab er markedsavdelingen til lokalavisen Fremover.  Vi hjelper våre kunder innen markedsføring, reklame og kommunikasjon, og produserer innhold som engasjerer, påvirker og har verdi for dine kunder. 

Redaksjonen i Fremover har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet