Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Kaj fra Australia har jaktet den perfekte skiplassen – fant den i Narvik:

En vanlig by – som tilfeldigvis er omringet av skifjell i verdensklasse

Annonse fra FremoverLab

(Magasin Narvik 2019 vinterutgave) Kaj har vokst opp i Australia og reist verden rundt på jakt etter det perfekt skisted. Han endte opp i Narvik.

Kaj Sønnichsen er ikke som vanlige "aussies". Men det er OBS-varsel og ikke kenguruer som får hans hjertet hans til å hoppe. Og det er urørte fjellsider og ikke urørte sandstrender som får blodet til å bruse.

- Jeg har levd et liv på jakt etter snøen. Faktisk er det en del skisteder i Australia og jeg har vokst opp en times tid unna et helt OK anlegg. Og siden jeg var liten har jeg rett og slett elsket å stå på ski, forteller han.

Kaj Sønnichsen (Foto: Rune Dahl)

Vi møter ham på UiT Narvik. Der har han et halv år igjen på sykepleier-utdanningen. Men hans forhold til Narvik har vart i ti år allerede. Og det er en kjærlighet som bare blir sterkere.

Men vi skal kjapt noen år tilbake i tid. For allerede da Kaj fylte 18 år, startet han en livsstil hvor ski og snø bare ble viktigere. Det har blitt sesonger og ski reise til USA, Kanada, Argentina, Chile, Ny Zeeland, Kyrgisistan, Alpene og Norge, hele tiden på jakt etter de beste ski-opplevelsene. Livet som "skiboms" var et liv den unge australieren bare elsket. Riktignok fikset han seg en universitets-grad i antropologi hjemme i Australia og prøvde seg på å "bli voksen".

Les hele Magasin Narvik HER

Ned fra Beisfjordtøtta (Foto: Micke af Ekenstam)

Men det var ikke fullt så enkelt. Det som skulle bare bli en sesong i Norge før han vendte seg tilbake til arbeid til Australia, ble til flere. Det var vanskelig å forlate et fjellrik land som Norge for den Australske ørken. Lengten etter nye fjell og en urørt snø var for stor. Og selv om han stadig ble eldre, ble han ikke gammel nok til å slå rot.

Turen gikk innom Norge igjen. Og for å gjøre en lang historie kort. Kaj reiste til Hunddalen i mai 2010 med kompisene Markus Eriksson og Karin Montin, en vår sesong med spesielt bra snøforhold. Denne vakre og ville dalen i Narvikfjellene er enklest å nå fra Katterat Stasjon – hvor du igjen må regne med et par timers gange. Eventuelt fra Beisfjord, hvor vandringstimene blir enda flere.

Her ligger et fjell Kaj forelsket seg i. En kjærlighet som fortsatt sitter i. Men det skal vi komme tilbake til litt senere i saken.

De første årene et litt av-og-på-forhold, med reise hver sommer/høst til andre destinasjoner som bydde på skikjøring når det ble lang anmarsj til sommer snø i Narvikfjellene. Men fra 2015 har han bodd i byen året rundt. Det siste to og en halv året som sykepleier-student. Før det stort sett som ansatt i Narvikfjellet – men også som observatør i skredvarsling

- Det som er så spesielt med Narvik er at det er en by, som tilfeldigvis er omkringet av skifjell og topptur muligheter i verdensklasse. Fjerner du skianlegget ville det vært tragisk for byen, men det ville fortsatt vært en by. Dette i motsetning til mange andre destinasjoner som er vilt avhengig av turisme og som har kontinuerlig utskifting av befolkning beroende på sesongen. Dermed går det ann å leve et "normalt" liv med et jobb som ikke er tilknyttet turisme og samtidig samler like mange ski dager som hvilken som helst dedikert skiboms.

Det som er så unikt i Narvik er den herlig kombinasjon av mange ville fjell uten skispor, men samtidig en infrastruktur med vei, tunnel, bro og skiheis som gjør at man kan når frem til de på en veldig lettvint måte.

(Foto: Jan Erik Holen)

For det er visse ting i Kajs liv som ikke er normalt. Han hadde i noen år en ambisjon om å være på ski minimum en gang per måned året rundt. Rekorden ble 58 strake. De siste 100 månedene har han vært på ski 95.

- Jeg har reist en del for å klare det. Men utrolig mange av disse månedene har jeg klart i Narvik, sier han. September og Oktober kan være en utfordring. Men muligheter for skikjøring i Narvik på sommeren er helt undervurdert. Forrige sesong for eksempel fikk jeg bedre skiføre i juli enn mai

Det betyr riktignok at det må både biles, klatres, svettes og slites i noen timer.

- Det er egentlig bare en unnskyldning for å være på tur og kommer seg til ny steder og oppleve nye fjellsider. Selvom det kan innebær litt gåing for å ta seg til snøgrensen så skal det mye til for at man angre en dag på fjellet.

Det skal også legges til at Kaj er litt over snittet god på ski. Han holder følge med noen av landets beste randonee-utøvere i konkurranse og for noen år siden nådde han forsiden av Fremover etter en tur på topptur-ski fra Narvik sentrum til Riksgränsen på under ti timer sammen med kompisen Micke af Ekenstam.

(Foto: Micke af Ekenstam)

Kaj sin råd til deg som vil gå på topptur

1) Ta et skredkurs.

2) Les skredvarsel på varsom.no.

3) Tren i bruk av sender mottaker med noen venner.

- Men først og fremst liker jeg å være i fjellet og leke. Oppdage nye steder å kjøre på ski, sier han – og forteller at det finnes fortsatt fjell i område som han har ønsker å bli bedre kjent med.

- Ditt favorittfjell?

- Da må vi faktisk tilbake til Hunndalen. Ristačohkka er et fjell som har virkelig alt. En trygg bre, kule renner, en ikonisk form, sier han.

Om et fremtidig VM og en massiv utbygging av Narvikfjellets anlegg er han optimist. Med noen forbehold.

- Det er utrolig viktig at man beholder en folkelige sjarmen og legger det bra til rette for lokalebefolkning, med for eksempel at heisen er kveldsåpent. Og at lokal miljø bli tatt vare på. Men det er flinke folk som utvikler fjellet.

Han har også blitt glad i narvikingen.

- Det har blitt enda lettere når jeg har blitt bedre i språket. Men det er utrolig trivelige mennesker her. Og det jeg liker så godt her er at folk flest har en sterk tilknytting til fjell og friluftsliv. På andre plasser blir man nesten sett litt rart på når man bruker alt av fritiden på fjellet, men her er det noe helt annet, forteller Kaj.


Tekst: Anders Horne, Magasin Narvik

I vinter var Kaj instruktør på skredkurs for ungdommer i Narvikfjellet. (Foto: Rune Dahl)

Favoritt fjell i Narvikområdet:

Ristačohkka: Lite besøkt, men estetisk fint fjell med mange forskjellige nedkjøring til enhver smak, fra lettkjørt bre til brattere linjer blant klipper. Og etterpå kan man nyte en øl på koselige Hundalshytta.

Rånkeipen: En av de alle vakrest utsiktstoppene i regionen med en følelse av å være veldig nær kysten. Det føles nesten som om du kommer til å kjøre rett ned i fjorden.

Tverdalsfjellet: Variert tur i en mektig landskap av bratt fjellvegg, med en av Norges aller fineste renner som nedkjøring. Eller hvis forhold og erfaringsnivå tilsier det er det digg å fortsette over Máttačorru.

Les hele Magasin Narvik HER

FremoverLab er markedsavdelingen til lokalavisen Fremover. Vi hjelper våre kunder innen markedsføring, reklame og kommunikasjon, og produserer innhold som engasjerer, påvirker og har verdi for dine kunder.

Redaksjonen i Fremover har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet